Nå er familien sendt ut av landet, etter over fire år i Alta.

– Den eldste gutten på fem år gråt og gikk til angrep på politiet, da moren ble båret ut av tre politimenn, forteller Marianne Svaler, som kjente den 24 år gamle kvinnen fra Ghana og hennes to gutter på fire og fem år.

– Jeg føler sånt behov for å si unnskyld til disse barna, sier hun.

Les også: – Justisministeren burde skamme seg

Les også: – Brutalisme på sitt verste

Les også: – Naturlig å ta dette med Politiets utlendingsenhet

Les også: – Har forståelse for at mange opplever det som traumatisk

Gledet seg til skolegang

Svaler gråter åpenlyst når Altaposten ankommer huset der den ghanesiske kvinnen bodde. Rommet der mora og barna sov er endevendt etter pågripelsen. Barneklær, leker, norske flagg, nisseluer, en flaske tran og to små t-skjeer ligger strødd. En førskolebok der en barnehånd har klart å skrive navnet sitt, ligger åpen.

– Han gledet seg sånn til å begynne på skolen, sier Svaler om eldstemann som har vært mye syk, og ifølge Svaler har vært minst en gang i måneden til sykehuset på kontroll.

– Hvorfor om natta?

Sammen med seg i kaoset har hun en asylsøkende kvinne, som bor i huset. Hun har to barn og har akkurat kommet inn under regjeringens forskrift om engangsløsning for lengeværende asylbarn. Kvinnen snakker godt norsk, men vil ikke la seg avbilde i denne saken.

– Jeg skjønner at Norge ikke kan ta imot alle, men hvorfor må man gjøre det på denne måten når de skal ut? Kan ikke politiet komme på ettermiddagen? Det er snakk om en liten kvinne med to små barn. Hun hadde ingen steder å rømme, sier kvinnen og legger til:

– Kanskje blir hun sendt til Italia der hun først søkte asyl? Kanskje til Ghana? Blir hun sendt til Ghana er det ingen kjære mor. Der er verken skole eller bistand til enslige foreldre.

– Den eldste gutten har dessuten behov for ekstra bistand, kommenterer Svaler.

– En flott jente

Bedriftsleder for Mona-salongen, Mona Vonheim, kjente godt til kvinnen som nå er sendt ut.

– Hun ville jobbe, men jeg kunne ikke gi henne fast arbeid på grunn av at jeg ikke visste lovligheten av dette. Det er en kjempepapirmølle med UDI for å få asylsøkere i jobb. Derfor var hun innom når hun ville. Vasket håndduker og slike ting. Hun var en veldig flott jente og jeg har vært hjemme hos henne og barna. At Norge sender ut disse, og måten de gjør det, mens de tar på silkehansker på kriminelle er helt vanvittig, sier Vonheim opprørt.

– Burde fått amnesti

Hun skjønner at Norge ikke kan ta imot alle, men mener det må være rom for mer humane vurderinger når barn er involvert.

– Man kan ikke sende ut unger som har fått slå rot og ikke kjenner noe annet land. De som er her bør få amnesti, også bør man sikre en raskere saksgang, slik at man unngår disse fortvilte tilfellene, mener bedriftslederen.

Altaposten mener: – Hjerterå brutalitet

Traumer

Svaler frykter at barna, som gikk i barnehage i Alta og som ikke kjenner til noe annet liv enn det norske, skal få varige traumer etter å ha blitt hentet av politiet.

– Politiet var ikke i uniform, men likevel; seks stykker som kommer og banker hardt på døra midt på natta. Her var to andre barn i huset som også våknet og alle ble redde og er i sjokk etter dette, sier Svaler.

– Noen barn er tydeligvis ikke noe verdt, sier hun forbitret.

Nå lurer de to på hvordan de skal få hjulpet sin venninne.

– Når hun skjønner at dette er realiteten vil hun nok ta kontakt, sier den afrikanske kvinnen og føyer til:

– Hun er så flink og tøff at hun vil klare seg dersom hun bare får litt midler. Nå lurer vi på hvordan vi skal hjelpe henne. Kanskje kan vi starte en kronerulling.