Vi takker for åpent brev fra redaktørene i finnmarksmediene 1. november om informasjon knyttet til ulykker.

Brevet ble i forrige uke publisert i flere medier, og vi vil aller først presisere at Finnmarkssykehuset har hatt samme praksis de siste fire årene, og at det så langt ikke foreligger noen endringer i våre rutiner. Dette har også Finnmarkssykehusets kommunikasjonsleder informert redaktørene om på et felles møte 12. oktober i år. Vår praksis er omtalt på nettsiden, og er tilgjengelig for alle.

Vi opplever derfor at kritikken i denne omgang først og fremst er rettet mot UNN , som har strammet inn sin praksis. Ettersom brevet også var stilet til foretaksleder og styreleder i Finnmarkssykehuset, velger vi likevel å gi et svar, og samtidig fortelle om våre vurderinger knyttet til informasjon ved ulykker.

Finnmarkssykehuset har forståelse for ønsket om informasjon i forbindelse med ulykker og hendelser i samfunnet, og forsøker å balansere dette hensynet med rammene helsepersonelloven setter med tanke på taushetsplikt og personvern. Dette er en krevende øvelse. Informasjon og taushetsplikt er derfor et dilemma som diskuteres ofte hos oss, blant annet fordi summen av informasjon i nyhetene kan bety at pasienter blir identifisert, uten å ha gitt sitt samtykke.

Vår grunnleggende holdning er at pasienten eier sine egne opplysninger, og har krav på vern - også mot feilaktig informasjon. Vi har ikke en rettslig hjemmel for å gi ut informasjon om pasienter, eller gi ut opplysninger som kan identifisere. Taushetsplikten trumfer derfor medienes ønske om informasjon. Som pasient skal du føle deg trygg på at det ikke gis ut informasjon som kan knyttes til deg, med mindre du selv ønsker det.

Redaktørkollegiet peker videre på at det er viktig å få ut informasjon om skadegrad på ulykkesstedet, og viser til behovet for rask informasjon ute i samfunnet. Vi anerkjenner at det vil være et visst informasjonsbehov, men mener alle parter – ikke minst mediene selv – er best tjent med at informasjon som gis er korrekt. I dette tilfellet vil det være etter undersøkelse på sykehus.

At det i Finnmark har vært flere hendelser der første omtale av helsetilstand var i strid med faktisk tilstand etter undersøkelse, og tilfeller der ulike medier har rapportert helt ulik skadegrad, mener vi understreker poenget. UNN har også vist til eksempler fra Finnmark.

Av denne grunn støtter vi også at politiet i Finnmark har skjerpet inn sine rutiner for informasjon ved ulykker og hendelser.

12. oktober hadde de nordnorske kommunikasjonssjefene et felles møte med Nordnorsk redaktørforening. Her varslet helseforetakene at vi er i ferd med å revidere nåværende rutiner for å tilpasse dem dagens digitale virkelighet. Formålet med møtet var også å få innspill fra redaktørene, noe vi har fått gjennom det åpne brevet fra redaktørkollegiet. Universitetssykehuset i Nord-Norge har i sitt svarinnlegg tidligere denne uka redegjort for arbeidet som pågår.

Vi opplever generelt at Finnmarkssykehuset er på tilbudssiden overfor mediene, og strekker oss langt der vi kan, slik at mediene på beste vis kan gjøre jobben sin. Vi ønsker åpenhet i så stor grad som mulig, og er enig i at mediene skal følge spesialisthelsetjenesten med kritisk blikk. At innbyggerne har god innsikt i spesialisthelsetjenesten er i samfunnets interesse. Men når det kommer til pasientinformasjon, veier taushetsplikten tyngst. Finnmarkssykehuset har derfor til nå valgt å være sparsom med pasientopplysninger til mediene, fordi hensynet til pasientene veier tyngre for oss enn informasjon til samfunnet, også etter ulykker.

Det pågående arbeidet med revidering av rutiner skal være ferdig ved utgangen av året, og redaktørene vil selvsagt bli orientert.

Per Angermo, foretaksleder

Lena Nymo Helli, styreleder

Finnmarkssykehuset HF

Per Angermo, foretaksleder i Finnmarkssykehuset. Foto: Eirik Palm
Lena Nymo Helli, styreleder i Finnmarkssykehuset. Foto: Eirik Palm