Åpent brev fra redaktørene i Finnmark

Vi takker for brev datert 1. november 2022 fra redaktørene i Finnmark som tar opp spørsmål rundt informasjon om skadegrad etter ulykker. Vi setter pris på at mediene engasjerer seg og stiller spørsmål ved politiets praksis. Det gir oss en anledning til å lære og å formidle hvorfor vi gjør som vi gjør.

Fra politiets side er vi innforstått med det ansvaret vi har for å holde samfunnet og befolkningen oppdatert om hva som skjer i forbindelse med ulykker. Vi ønsker å legge forholdene godt til rette for at redaktørstyrte medier skal få god informasjon innenfor de formelle rammene som gjelder.

I denne sammenhengen er det spesifikt spørsmål om hvilken informasjon som kan gis om skadegrad ved personskade i ulykker, og hvem som har ansvar og kompetanse til å gi slik informasjon. Vi forstår at samfunnet har en legitim interesse i dette, samtidig som denne interessen må veies mot formelle rammer og andre forhold.

Det grunnleggende utgangspunktet er at vurdering av skadegrad ved personskade i ulykker er en helsefaglig vurdering. Helsevesenet har ansvar for oppfølging av pasientens helse, og det er helse som "eier" opplysningene om helsetilstand. Det er da også helse som har ansvar for å kommunisere om pasienters helsetilstand.

Helseopplysninger er av gode grunner underlagt streng lovpålagt taushetsplikt. Etter innføring av GDPR-lovgivningen har helseforetakene strammet inn sin kommunikasjon om pasienters helsetilstand. Dette har relevans for politiets praksis. Politiet har fått klager fra helseforetak og involverte / pårørende på at politiet har gitt taushetsbelagt informasjon om helsetilstand til mediene, og at dette har vært opplevd som vanskelig i en sårbar situasjon. Det beklager vi, og vi har innført nye rutiner for å unngå at det skjer igjen.

Politiet får i forbindelse med sin tjenesteutøvelse tilgang til relevante helseopplysninger fra helsevesenet, for eksempel i forbindelse med etterforskning av straffesaker. Dette påvirker ikke taushetsplikten, og det er fortsatt helse som har ansvar for kommunikasjon og utlevering av disse opplysningene. Når en sak etterforskes kan det også være opplysninger om pasienters helsetilstand som må holdes tilbake av hensyn til etterforskningen. Da må politiet pålegge helse taushetsplikt om disse forholdene så lenge dette hensynet består.

Vi vil for ordens skyld understreke at politipersonell som er til stede ved en ulykke ikke har helsefaglig kompetanse. Dersom politiet skulle vurdere skadegrad basert på visuell observasjon av pasienter på skadestedet vil det ikke være basert på faktiske helsemessige forhold eller faglige vurderinger, men heller det som best kan beskrives som legmannsskjønn.

Det er vanskelig å vurdere skadegrad på en god måte før pasienten har vært undersøkt nærmere på sykehus. En person kan fremstå som lettere skadd på skadestedet, mens nærmere undersøkelser kan vise alvorlige og livstruende indre skader. En person kan fremstå som hardt skadd med blødninger osv., mens det i etterkant kan vise seg at skadene er overfladiske og ikke så alvorlige. Det betyr at en praksis der politiet på skadestedet gir skjønnsmessige opplysninger om skadegrad medfører en betydelig risiko for feilinformasjon. Både for media og politiet er det viktig at samfunnet kan feste lit til at de opplysningene politiet gir er pålitelige.

Politiet vil fortsatt gi opplysninger om at noen er skadet eller omkommet i en ulykke. Politiet gir også informasjon om hvor pasienten er sendt, som kan bidra til å gi en indikasjon om alvorlighetsgrad. Sammenholdt med beskrivelser av materielle skader og det som ellers kan sies om hva som har skjedd kan dette gi en adekvat situasjonsbeskrivelse av hendelsen til offentligheten uten at det går på bekostning av taushetsplikten eller pasientens vern.

Vi opplever at befolkningen har forståelse for at helseopplysninger må behandles i henhold til loven, og at det er helse som har kompetanse til å foreta skadevurdering og ikke politiet.

Ellen Katrine Hætta

Politimester