Det er viktig å vise hverandre respekt i den offentlige samtale. Jeg skal vise Kristian Johnsen respekt og svare han, selv om jeg ikke opplever at han respekterer meg som menneske og dermed heller ikke som sametingspresident.

Grunnen til at jeg opplever at han ikke respekterer meg som menneske er blant annet at han ikke ser ut til å akseptere at jeg er sjøsame fra Nesseby. Jeg har vokst opp som same siden jeg ble født.

Jeg har også hørt samisk fra jeg var barn, selv om mine foreldre ikke snakket samisk, fordi det er et språk som min familie har brukt og fortsatt bruker i hjemmene våre. Jeg kjente på sårheten i det da jeg de siste leveårene til min áhkku kunne kommunisere med henne på samisk, mens min mor - hennes datter - ikke gjorde det samme.

Jeg har gått i kofte fra jeg var bitteliten. I familien min syr vi kofter, frynser sjal og vever etter samiske mønster som min oldemor Marie Anna Mathisdatter Maja har etterlatt oss. Vi er samer. Familien har samisk slekt blant annet i Sør-Varanger, Enare, Bugøyfjord, Nesseby, Tana og Utsjok og det er besynderlig for meg at dette ikke blir respektert av Johnsen siden han finner grunn til å gå personrettet til verks.

Jeg skulle gjerne ha latt disse selvfølgelighetene om egen bakgrunn være. Dessverre registrerer jeg at en god del mennesker forsøker seg på historieomskriving ved at det samiske forsøkes utslettet eller omskrevet i historien. Det har skjedd før, men det er ikke riktig. Det er respektløst, og det er feilaktig.

Kristian Johnsen, for eksempel, vil ha søkelys på det som har skjedd mye tidligere i historien, nemlig forhold på slutten av 1700-tallet. Det er forhold jeg er godt kjent med, men som ikke har bidratt mer til min selvforståelse eller identitet enn det jeg faktisk selv har erfart som menneske i min levetid.

Johnsens poeng er, hvis jeg skal legge godviljen til, at mange har blandet herkomst. Disse opplysningene endrer overhodet ikke min selvforståelse eller identitet som sjøsame fra Nesseby. Det er altså snakk om 1 av mine 32 forskjellige 5 x tippoldeforeldre som Johnsen har fattet særlig interesse for.

I denne sammenhengen mer enn antyder Johnsen at jeg ikke er samisk ved å fremheve Johannes (Johan) Hendrickson (Henriksen) Muotka født i 1757 i Muonio. Det er ikke lett å konstatere Johan Henriksen Muotkas opphav, men hans far kan være Matts Persson Muotka og hans mor kan ha vært Anna Mickelsdotter, eller det kan ha vært broren Olof Mattson Muotka som ble gift med Kirstin Persdotter som var hans foreldre.

Det er etter min vurdering vanskelig å gjøre rede for den etnisitet som disse hadde siden kirkebøker i området er brent og det i det hele tatt ikke er gode skriftlige kilder. Johan Henriksen Muotka giftet seg med Elen Henriksdatter (eller manntallsført som Johannesdatter). Deres sønn Abraham (Abo) uttaler selv i en bok at han kommer fra et samisk/finsk hjem og i denne boka finnes et maleri av Abo i pesk og med alt som hører til.

En annen av Johan sine sønner - Johannes Abrahamsen Muotka - omtales og avbildes i Sophus Tromholt sin kjente bok: “Under Nordlysets Straaler”. Han jobbet som oahpis, kjentmann og postombærer i området mellom Kautokeino og Alta. Jossá - som han kalles gjennomgående i boka, og som i en fotnote beskrives som samenes måte å uttale Johannes på - lærer Tromholt noen nødvendige setninger som han trenger for å kunne kommunisere med Marit Thuri blant annet.

At “Doalla hærge” og “Gost læ gæidno” betyr “hold kjørereinen” og “hvor er veien” hadde Tromholt lært av Muotka. Jossá siteres og dette gjengis i boka på samisk. På bildet i boka har Jossá på seg pesk. Han kjører Tromholt med pulk og kjørerein. Tromholt ferdes i disse områdene helt mot Øst-Finnmark, også på finsk side, og beskriver samisk bosetting på sine reiser gjennom Sápmi. Jossá levde som same og ble oppfattet som same.

En ting er nå at jeg som sametingspresident må tåle å bli sett kritisk i kortene. Det er mer problematisk at enkeltsamers slektstrær blir brukt som bevis i et narrativ om at samer ikke kan være urfolk i Norge. Dette gjøres med utgangspunkt i døde og stemmeløse mennesker som levde for flere hundre år siden og som kan ha vært registrert i kirkebøker på svensk og finsk side og dermed oppfattes som “innvandrere”. De som henger seg opp i dette er heller ikke særlig opptatte av fakta. Samene er et nomadisk folkeslag og vi har hatt tilhold i disse områdene før grensedragninger og vi er et grenseløst folk bosatt i fire nasjonalstater.

Johnsen virker godt opplyst, og jeg respekterer fullt ut at han er sjøsame, kven og norsk. Selv om jeg har fått lære mye om og av andre kulturer, endrer ikke dette på min egen identitet og kultur som jeg har som person og menneske.

Johnsen skriver at han kjenner sjøsamers følelser og frykt omkring både energipolitikk, Fosen-saken og Finnmarksloven. Jeg lar meg imponere av at han kjenner til disse følelsene og felles oppfatningene hos alle de som er sjøsamer, en veldig mangfoldig gruppe også det.

Han skriver imidlertid ikke fullt dekkende om sjøsamenes engasjement i samepolitiske eller samiske rettighetssaker. La meg nevne Svartskogensaken, de mange sjøsamiske pionerer og tillitspersoner som gjennom veldig mange år har gjort en stor og omfattende innsats for det samiske språket, samiske rettigheter og sjøsamisk kultur. Hvor blir disse av i Johnsens historiefortelling?

Det var også mange sjøsamiske ungdommer som deltok i markeringene i Oslo. Noen kom fra Skjervøy, noen kom fra Alta, noen kom fra Lyngen og Balsfjord og andre fra Nesseby og fra hele det samiske bosettingsområdet.  Snakker Johnsen for disse unge sjøsamene i sitt innlegg? Snakker han for meg som sjøsame? Eller snakker han for seg selv?

Jeg konstaterer at jeg ikke kommer til å evne å besvare alle Johnsens antydninger eller påstander i dette innlegget. Og jeg kan allerede konstatere at jeg ikke har mulighet til å svare på alle innlegg som han har produsert heller. La meg være mer konkret angående resten av dette.

1. La oss respektere de samiske ungdommene og menneskerettsforkjemperne i NSR Nuorat og ungdommene i Natur og Ungdom som organiserte en ikke-voldelig markering mot at staten ikke hadde fulgt opp en enstemmig Høyesterettsdom. Det er respektløst mot ungdommene å forsøke å frata dem initiativet til aksjonen, og insinuere at de er redskaper for noen andre.

Det er også respektløst å antyde feilaktige ting angående det at jeg var i Oslo. Jeg satt i Sametingets komitemøter den torsdagen da markeringene begynte, og jeg stoppet opp i Oslo på søndagen og besøkte ungdommene i OED sine lokaler da jeg likevel var på reise til et FN-møte og måtte overnatte på Gardermoen. Jeg reiste som planlagt - en feilvurdering på min side - men måtte returnere til Norge etter at den norske ambassaden hadde hentet meg på flyplassen og etter at jeg hadde snakket med statsminister Jonas Gahr Støre i telefonen om situasjonen.

2. Johnsen antyder at jeg ikke har foretatt meg noe i sakens anledning før markeringene fant sted. Dette er beviselig feil, og et eneste googlesøk kunne befridd Johnsen for hans bekymring angående dette. Jeg hadde bedt om møte med statsministeren og den ansvarlige statsråden om akkurat Fosen-saken lenge før markeringene fant sted. Aasland har jeg også hatt møte med før aksjonene skjedde. Dette var grunnen til at det også foregikk møter i uka da aksjonene foregikk.

3. Finnmarksloven har åpning for kartlegging og identifikasjon av rettigheter og det er opprettet en egen utmarksdomstol i denne sammenhengen. At rettighetshavere søker sine krav prøvd i utmarksdomstolen burde ikke skape redsel, men det er en del av intensjonen bak loven. Med slike rettighetsavklaringer blir det endelige avklaringer i viktige rettighetsspørsmål. Rettighetskartleggingen og identifikasjon av rettigheter har vært forutsatt hele tiden, og Finnmarksloven har et eget kapittel om dette.

4. NSR jobber IKKE mot hele Finnmarks befolkning. Ingen av gruppene som stiller til valg på Sametinget kan imidlertid representere annet enn den befolkningen som vi er satt til å representere. I Sametingets tilfelle er det den samiske befolkningen. Jeg må være sametingspresident først og fremst, men jeg vil veldig gjerne få til løsninger som er gode for alle. Det skjer ikke hvis jeg ikke blir respektert som menneske eller politisk leder, fordi det å undergrave andres rolle og verdighet blir det ikke gode resultater av. Jeg ønsker et godt Finnmark for oss alle i fremtiden, men denne fremtiden kan etter min mening ikke bygge videre på den ulykksalige ettersmaken av fornorskingsvaner og et konstruert behov for å kunne begå menneskerettsbrudd. Min rolleutøvelse og Sametingets politiske rolle og innsats handler heller ikke bare om Finnmark, fordi det er samisk bosetning langt utenfor Finnmark. Det samiske er mangfoldig, og Sametingets virke kan da ikke bare handle om finnmarksdebatter og finnmarksperspektiver alene.

5. Eventuelle arealinngrep må skje ut fra fritt og forhåndsinformert samtykke i urfolksområder. Vi trenger bedre prosesser for å sikre dette. Det er ingen grunn til frykt i befolkningen, fordi et fritt og forhåndsinformert samtykke vil representere folkerettslige prinsipper som hindrer at vi skal bygge vår fremtid på muligheten for å kunne begå menneskerettsbrudd.

Min konklusjon er at det faktisk er en mye større bekymring for både enkeltmennesker og oss alle at menneskerettigheter ikke respekteres. Det er derimot et ubetinget gode hvis vi skal få bedre prosesser der man tar de hensyn man skal i saker som har stor betydning for oss alle. Jeg forventer respekt for menneskerettigheter, urfolksrettigheter og at man legger vekk en foreldet tenkning som skriver seg fra fornorskningstiden angående samiske rettighetshavere.

Jeg har nå skrevet et veldig langt leserinnlegg som det aller første og aller siste jeg kommer til å forfatte som er tilegnet Kristian Johnsen av grunner jeg har gjort rede for her. Om han får lyst å vrenge skjorta si, så er det et godt rom for at han kan gjøre det - jeg er nemlig en tilhenger av et demokrati der man kan vise sin motstand gjennom å vrenge sine antrekk om man ønsker det.

Buorit beassážat / god påske!

Silje Karine Muotka (NSR)

Sametingspresident