I mine to kronikker om NSR, som ble publisert i Altaposten og Sagat i slutten av mars, reiste jeg noen spørsmål om NSR, Finnmarkseiendommen, NSR holdninger til næringsutvikling og grønn omstilling i Finnmark og NSR arbeidsmåter overfor sentrale myndigheter.
Da mine spørsmål også har relevans til utfallet av Karasjok-saken og den forestående lanseringen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, ønsker jeg å få presidentens svar på følgende fem spørsmål i de samme avisene snarest.
Er det riktig at NSR arbeider for at arealene i Karasjok kommune, Kautokeino kommune og deler av Tana kommune skal bli skilt ut av Finnmarkseiendommen i sin helhet?
En samlet befolkning i det øvrige Finnmark er i dag svært bekymret for at Finnmarkseiendommen skal splittes opp bit for bit. Da FeFo ble etablert ble det overfor oss finnmarkinger forsikret at befolkningen i Finnmark skulle behandles likeverdig og at arealene skulle eies av alle som var bosatt i Finnmark uavhengig av etnisitet.
Dersom utfallet av Karasjok-saken blir at arealene i Karasjok skal skilles ut, mener sametingspresidenten at den øvrige Finnmarkseiendommen kan bestå som før m.h.t. at Sametinget velger 50 % av representantene og at representantene valgt av sametinget i 50 % av tiden har styreleder?
Ut fra mine vurderinger vil det bli helt uholdbart og grunnleggende udemokratisk dersom Sametinget skal kunne velge mer enn et styremedlem i Finnmarkseiendommen dersom Karasjok, Kautokeino og deler av Tana havner utenfor FeFo.
I programmet Politisk kvarter på P2 14.3. utalte parlamentarisk leder for NSR, Nils Beska, at det av hensyn til reindrifta ikke vil være mulig i framtiden å få realisere næringsprosjekter som krever mer kraft og prosjekter tilknyttet grønn omstilling i Finnmark. Var hans uttalelser i samsvar med vedtatt politikk i Sametinget, vedtatt politikk i NSR eller kun Beskas private synspunkter? Deler presidenten Beskas vurderinger og uttalelser om at næringer som krever mer elektrisk kraft og prosjekter tilknyttet grønn omstilling ikke «passer nordpå»?
Uttalelsen fra Nils Beska har sjokkert befolkningen i fjordene og på kysten av hele Finnmark. Det er nødvendig at sametingspresidenten snarest svarer på dette spørsmålet og gjennom det forhåpentligvis retter opp den frykt som er skapt blant et flertall av befolkningen i Finnmark.
Representanter for reindriftsnæringa har uttalt seg negativt til at Karasjok og Kautokeino blir egne eiendommer. Store deler av reindriftsutøverne vurderer at næringas interesser i forhold til fortsatt å kunne drive sin næring i flere kommuner blir svekket av en oppsplitting. Er sametingspresidenten bekvem med at NSR i denne saken motarbeider reindriftsnæringas ønsker og interesser?
Finnmarkseiendommen i sin nåværende form gir reindrifta stor sikkerhet for nødvendige arealer og flytteveier for å kunne drive sin næring i framtida. En oppsplitting vil skape stor usikkerhet for næringa. Jeg forutsetter at sametingspresidenten er enig i denne vurderingen.
Befolkninga på kysten og i fjordene i Finnmark føler at NSR bruker sin makt i Sametinget til å undergrave den ikke-samisktalende befolkninga i Finnmark sine nåværende rettigheter til grunnen og til å kunne drive næringsvirksomhet og grønn omstilling i sine kommuner. Mener sametingspresidenten at den ikke-samisktalende befolkningen i Finnmark ikke har likeverdige rettigheter som de samisktalende i Finnmark?
Befolkningen på kysten- og i fjordene i Finnmark er i stor grad etterkommere av de nordmenn, kvener og samene som bodde i Finnmark da grensene mot Sverige/Finland og Russland/Finland ble fastsatt fra 1751 og 1826. Områdene har etter dette hatt en tilflytting både fra sør og øst. Disse har til nå fått de samme rettighetene som oss andre og blitt ansett som likeverdige finnmarkinger. Svært mange kommuner i Finnmark har synkende folketall. Jeg forutsetter at samtingspresidenten ser at en svekkelse av rettighetene og mulighetene til den ikke-samiske befolkningen vil virke negativt inn på bosettingen i Finnmark.
Jeg forutsetter at sametingspresidenten svarer meg på ovenstående spørsmål snarest. Dersom jeg ikke har fått svar på dem innen 15. april, vil jeg vurdere å snu skjorta i påvente av svar. Sterkere maktmidler har vel ikke en enslig sjøsame i Finnmark i forhold til øvrigheta i disse dager – uten egen fylkeskommune og egen statsforvalter som vi fortsatt også er.