NSR og befolkningen i Finnmark
I min kronikk NSR og befolkningen i Finnmark kritiserte jeg NSR som det nåværende ledende politiske parti på Sametinget. Jeg vil presisere at jeg er en forsvarer av Sametinget, men jeg er i det siste blitt svært kritisk til den måten som det politiske partiet NSR har opptrådd og arbeidet.
I min første kronikk skrev jeg innledningsvis at jeg var bekymret for hvordan «NSR, både gjennom sine representanter i Sametinget, sine tillitsvalgte og sin ungdomsorganisasjon» har begynt å forfekte at befolkningen i Finnmark har ulike rettigheter til grunnen i Finnmark. Da flere har bedt meg om å utdype hva jeg mener med «opptrådd og arbeidet», vil jeg i denne kronikken redegjøre nærmere for noen konkrete eksempler på hva jeg bygger min kritikk på:
Arbeidet for Karasjok-eiendommen
Da arbeidet med loven om Finnmarkseiendommen pågikk på 1990-tallet, ble det fra alle hold forsikret at loven ville bygge på likebehandling og like rettigheter for alle som bodde i Finnmark. Forholdene skulle i praksis langt på vei bli som det hadde vært da Statsskog var formell eier. Selv har jeg siden opprettelsen i ulike sammenhenger derfor forsvart loven og Finnmarkseiendommen.
Da kommisjonens utredning av rettighetsforholdene i Karasjok ble presentert i 2021, ble jeg sjokkert da jeg oppdaget at representanter i kommisjonen, med nært forhold til NSR, hadde gått inn for at arealene i Karasjok skulle trekkes ut av Finnmarkseiendommen og bli en egen eiendom. Da Sametingets valgte representanter i FeFos styre i neste omgang støttet forslaget, ble sjokket forsterket. Mente NSR at arealene i Indre Finnmark skulle utskilles i egne kommunale eiendommer og at det øvrige Finnmark skal styres av et styre hvor Sametinget kan blokkere for all bruk av areal til annet enn reindrift og hvor kommunene i Indre Finnmark også har innflytelse?
Takk og pris klarte et nytt styre å få omgjort det første vedtaket på grunn av feil saksbehandling. – Nylig var spørsmålet til behandling i Finnmarksdomstolen. I forkant og under rettssaken har NSR, så langt jeg har registrert, helte tiden støttet Karasjok kommune. – Det er for meg vanskelig å tolke prosessen rundt sone Karasjok som annet en et stort svik fra NSR overfor befolkning i fjord- og kystkommunene i Finnmark.
Aksjonene mot regjeringen i Fosensaken
Jeg så innledningsvis positivt på at en gruppe unge samer på vegne av reineierne på Fosen aksjonerte overfor Energidepartementet på grunn av at det hadde gått 500 dager siden Høyesterettsdommen om vindmøllene på Fosen var avsagt. Men etter få dager ble mine positive følelser erstattet av noe helt annet. Da det framkom at ungdommene var ungdomsorganisasjonen til NSR og at den koftekledde pressekontakten for aksjonistene var parlamentarisk leder i Sametinget for NSR, reiste tvilen seg. Er vi vitne til en reell sympatiaksjon av tilfeldige ungdommer eller av regissert teater?
Da aksjonsuka var over, var jeg fylt med spørsmål. Hadde det vært en regissert film, ville vi fått en rulletekst som hadde fortalt oss hvem som var regissør, scenograf og hvem som stod for manus og hvem som finansiert forestillingen. Men da det ikke var det, måtte kan vi bare stille spørsmål. Var alle med vrengt kofte med i teatret? Hvor kjent med aksjonen var sametingspresidenten? Var det tilfeldig at hun var i Oslo med kofta i kofferten? Jeg regner med at hun kan bekrefte at aksjonen kom på henne som en like stor overraskelse som oss andre.
Mitt spørsmål er også: - I stedet for å sende ungdomsorganisasjonen til Oslo, hvorfor ba NSR ikke heller sin president i Sametinget ta kontakt med regjeringen i saken. Den samiske befolkningen i Norge har fått opprettet et eget parlament og fått en egen konsultasjonsrett med staten. Når NSR registrerte at en relativt ny regjering ikke har hatt en ønsket oppfølging av den aktuelle høyesterettsdommen, burde de ikke først oppfordret sin president om å be om et møte med regjeringen om saken. Konsultasjonsretten er vel begrunnet i at man skal søke å løse saker primært gjennom dialog framfor konfrontasjon.
Nei, NSR velger åpenbart heller en blokade- og ulydighetsaksjon overfor den nye regjeringen. En regjering som i det siste året har vært totalt overbelastet med å takle utfordringer og problemer som følge av Russlands invasjonskrig i Ukraina. Min siste rest av tillit til NSR forsvant da jeg på TV opplevde at energiministeren oppsøkte demonstrantene i et forsøk på å få dialog. I stedet for å reise seg og ta i mot statsråden på en høflig måte, ble han regelrett utskjelt og bedt om å forsvinne. Teatret var åpenbart ut fra anmeldelsene og prisutdelingene i hovedstaden i etterkant vellykket. Men tjente det befolkningen på Fosen og i Finnmark? Og var det tilfeldig at iscenesettelsen skjer mens Finnmarksdomstolen behandler Karasjok-saken og befolkningen i Finnmark skjelver av redsel for at NSR og Karasjok kommune skal lykkes med å undergrave Finnmarkseiendommen som en felleseiendom for alle finnmarkinger?
Politisk kvarter om Finnmark
Som en av gjestene i «politisk kvarter» for noen dager siden var NSRs parlamentariske leder Niillas Beaska en av gjestene. Her ble Beaska, på bakgrunn av Fosensaken, spurt om det i framtida vil være mulig for kommuner på kysten og i fjordene i Finnmark å få realisert noen av deres planer om vindmøller, linjebygging, batterifabrikker, hydrogenfabrikker m.v. i forbindelse med den grønne omstillingen.
Beaskas svar på alle spørsmål var entydige nei. Om vindmøller var svaret: - «Nei, det går på bekostning av reindrifta …det er allerede tatt så mye land bit for bit at det ikke er mer å gi. Hvis reindrifta skal ha en framtid må man stoppe med det».
Til planene om en ny kraftlinje til Øst-Finnmark var svaret: - «Den kraftlinja er ikke nødvendig». Prosjektene som krever mer strøm er ifølge Beaska «bare luftslottprosjekter» og «linja er ikke nødvendig». Til planene om hydrogenfabrikker og batterifabrikker: - «De krever jo vindturbiner for å kunne utvikles. Det vil gå på bekostning av reindrifta og andre utmarksnæringer hvor man bruker naturen som den er ment å brukes. Sånne prosjekter er … ikke bærekraftige, verken av natur- eller miljøhensyn. De er kun kortsiktige prosjekter som ikke bør lages nordpå».
Det greit at tillitsvalgte for reindrifta kan svare på denne måten, men at den politiske lederen i det ledende partiet på Sametinget står fram og signaliserer at Sametinget i framtida vil gå mot et hvert næringsprosjekt i kyst- og fjordkommunene i Finnmark, da er det uakseptabelt.
Sametinget har fått i oppgave å være innsigelsesmyndighet på en rekke områder og velger 50 % av medlemmene i Finnmarkseiendommen. Jeg forutsetter at Sametinget som et offentlig organ er bundet av generell lovgivning og normale saksbehandlingsregler.
Å uttale seg som NSRs parlamentariske leder gjorde i det aktuelle programmet er skremmende. Dersom sametingspresidenten ikke beklager uttalelsene fra Beaska og slår fast at Sametinget selvsagt ikke har bestemt seg for å si nei til alle aktuelle næringsprosjekter og grønne omstillingsprosjekter før de er forsvarlig saksbehandlet, er jeg redd at NSR er i ferd med å undergrave alt arbeid med næringsutvikling og grønn omstilling i Finnmark.
NSRs historikk og framtid
NSR ble stiftet i 1969 og har en stolt forhistorie med mange store seirer som interesseforening for samiskselvhevdelse, samisk språk og samisk kultur. Organisasjonen har vært viktig i arbeidet for å få utredet rettighetene til land og vann i Finnmark og for å få etablert Sametinget som en nasjonal, representativt folkevalgt forsamling for samer i Norge.
Ut fra eksemplene ovenfor mener jeg at noe må ha gått galt. NSR har åpenbart, etter at de gikk over til å være et politisk parti, fortsatt videre som en snever interesseorganisasjon for sine opprinnelige medlemmer uten å ta innover seg at et politisk parti må ha arbeidsmåter og tenkemåter som er totalt annerledes enn ei snever interesseforening.
Eksemplene ovenfor viser at NSR nå er i ferd med å skade både reindriftas interesser, samenes interesser og interessene til befolkningen i Finnmark. Dersom NSR ikke snarest tar et oppgjør med det som åpenbart er feile tenkemåter og erstatter dem med nye, vil NSR ha en usikker framtid. Et NSR som systematisk motarbeider interessene til befolkningen i Finnmark vil ikke kunne overleve som politisk parti og det vil også undergrave Sametingets legitimitet.
Dersom NSR fortsetter arbeidet med å undergrave Finnmarkseiendommen som en felles og samlet eier av all grunn i Finnmark, vil partiet også true framtida for reindriftsnæringa. Den kritikken jeg har framsatt overfor NSR i mine to siste kronikker er fra en som er positiv til Sametinget, til Finnmarkseiendommen, et vellykket Finnmark fylke og som er innskrevet i samemanntallet. Jeg håper derfor at NSR forstår at jeg gjør dette for å være konstruktiv.