Kristian Johnsen er opptatt av å få Altaposten med på laget i kampen for den allerede påbegynte demonteringen av Troms og Finnmark og det han selv anser som den eneste fornuft og sannhet.  Det er hyggelig, men i forsøket på å arrestere Altaposten for glideflukt i sakens anledning, sammenligner han epler og pærer.

Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen i Menon Economics presenterte på tampen av 2021 en rapport og framskrivning av folketallene i Nord-Varanger som bør skremme de fleste som er opptatt av distriktspolitikk.

Altaposten kommenterte 8. november Menon-rapporten, uten å nevne fylkeskommunen eller regionreformen med ett eneste ord, men tok utgangspunkt i videreføringen av kraftlinja til Varangerbotn, som viktig infrastruktur for å fremme verdiskaping og nye arbeidsplasser i Øst-Finnmark.

Menon-rapporten er på søken etter svar på hvordan man skaper tilflytting og er spesielt opptatt av reiseliv, opplevelser, sjømat, styrking av tiltakssonen, digital utvikling og vindressursene. Kraftlinja skal ikke primært lyse opp fylkeshuset, men skape attraktive arbeidsplasser for unge mennesker i produktiv alder. Her klipper Johnsen inn et frisert sitat, som angivelig skal være en lissepasning til sin egen aksjon og oppløsning av Troms og Finnmark.

Jeg tar like godt med konteksten i sitatet:

“Trenden er ikke ny og folketallsutviklingen i de fleste finnmarkskommunene har over tid vært jevnlige varsko-meldinger fra SSB – og selv byer som Tromsø og Bodø har måttet tåle brems i utviklingen. Vi mener dette først og fremst handler om globale og demografiske utviklingstrekk, som vi ser i hele verden og ikke minst på Nordkalotten. Det betyr ikke at politikernes gjøren og laden er uinteressant, men vi tror det ensidige fokuset på offentlige arbeidsplasser er en skummel vei å gå.”

Jeg tror den jevne leser oppfatter dette som en støtte til Menon-rapportens intensjon og anbefalinger – og en advarsel mot å tro at offentlige arbeidsplasser er selve bærebjelken i strategien, med all respekt for 200 års historie. Reformer har en tendens til å peke framover, uten at de nødvendigvis lykkes. Regionreformen har vært klønete iscenesatt – akkurat som oppløsningen.

Johnsen hevder nemlig at Altaposten kritiserer dagens regjering for å ville reversere sammenslåingen. Det er feil. Begge partiene i regjering har lovet reversering. Det skulle bare mangle at de ikke følger opp løftene sine og at ryggraden er noenlunde intakt etter valget.

Kritikken handler om at regjeringen, fullstendig frikoblet fra inndelingsloven, ga grønt lys basert på tre linjer fra Troms og Finnmark fylkeskommune. Inndelingsloven er ingen tumleplass for politisk vingling, men er i realiteten en  oppskrift på hvordan oppdeling skal skje.

Fylkeskommunen skal før 1. mars levere en begrunnet utredning for deling og bør naturligvis inneholde en vurdering av bærekraft. Det er inndelingsloven som tilsier at Sp-statsråden måtte reversere sin utålmodighet og innse at 1. januar 2024 er første og beste anledning for gjeninnføringen av et selvstendig Finnmark.

Altaposten er genuint opptatt av Finnmarks framtid, uavhengig av hvor byråkratene i fylkeskommune blir stasjonert. Det er derfor vi har skrevet en rekke lederartikler om Øst-Finnmark og viktigheten av tilstedeværelse og aktivitet i et område av stor betydning for nasjonen. Det handler om naboskap i grenseland, suverenitetshevdelse og en rekke geopolitiske hensyn, men også om bærekraftig næringsvirksomhet og bolyst.

I den sammenheng mener vi at hele Finnmark bør være opptatt av hva vi skal leve av, slik Ingalill Olsen gir uttrykk for i sin kronikk. Idedugnaden går sin gang i øst, men det utelukker definitivt ikke knoppskyting østover for aktører i vest. Statlige myndigheter bør naturligvis være på tilbudssiden – og verktøy kan være utvikling av tiltakssonen eller særskilte omstillingsmidler. Menon-rapportens alvor tilsier det.

Altapostens nyttårsleder handlet om regionreformen og advarte mot å kaste seg ned i skyttergravene i 2022, simpelthen fordi debattklimaet har tatt en smule av. Ved å innrømme hverandre gode intensjoner på vegne av Finnmark slipper man å dele ut karakterdrap og idiotforklare andres intensjoner, for deretter å diskutere fakta som etter planen skal presenteres i utredningen til fylkeskommunen og rapporten som er bestilt i forkant av en bebudet folkeavstemning i Alta.