Altapostens leder 8.11.21 omhandlet analysene som Menon Economics hadde gjort av utviklingen i Finnnmark generelt og Øst-Finnmark spesielt. Ifølge Menon-rapporten var tallene for befolkningsutvikling og fødsler i kommunene Vardø, Vadsø, Berlevåg, Nesseby og Båtsfjord skremmende. Altapostens konklusjon var da:

«Vi mener at dette først og fremst handler om globale og demografiske utviklingstrekk, som vi ser i hele verden og ikke minst på Nordkalotten».

Avisen går deretter til et kraftig forsvar for planene for Hydrogenfabrikk i Berlevåg, en videreføring av 420-kraftlinja til Øst-Finnmark og til følgende anbefaling:

«Menon-rapporten bør ledsages av en større idedugnad for nye prosjekter, der også Alta og resten av Finnmark bør bidra. Knoppskyting østover kan bli en næringspolitisk dyd av nødvendighet…».

Min tolkning av det siste var at Altapostens redaktør hadde konkludert med at reverseringen var en realitet og at Alta hadde en viktig rolle å spille i det framtidige Finnmark.

Etter å ha lest avisens leder 3.1.2022 ble jeg imidlertid overrasket. Selv etter gjentatte lesninger hadde jeg vanskeligheter med å tolke redaktøren annerledes enn at han, bare to måneder etter den 8.11.21, mener at Norge ikke lenger har råd til at Finnmark forblir en egen fylkeskommune. Etter først å kritisere dagens regjering for å ville reversere tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms, kritiserer han også regjeringen for å gå for fort fram med hensyn til reverseringa. Avisa har åpenbart bestemt seg. Landet har ikke råd til at Finnmark gjenoppstår:

«Det er ikke bare å snu et stortingsvedtak med tankens kraft, det kreves solid utredning… her kan det være en ide å gjøre en vurdering av økonomisk bærekraft».

Finnmark har vært en selvstendig region i sin nåværende størrelse i snart 200 år. Vi har hatt vår egen amtmann/fylkesmann/statsforvalter, vårt eget fylkesting og vi har hatt lokal medbestemmelse på egen utvikling og framtid. Hva mener redaktøren med «økonomisk bærekraft»?

Mener han at Norge ikke lenger har råd til at vi fortsatt kan være en selvstendig region? Mener han at et eget fylkesting blir for dyrt for landet? Mener han at driften av den videregående skole, fylkesveiene og kultursektoren i Finnmark får mer ressurser hvis bare Troms og Finnmark slås sammen?  Selvsagt er det ikke slik. Troms har meg bekjent ingen egen Sereptas krukke som vil kunne tilføre Finnmark mer ressurser – kanskje tvert imot.

  Da jeg leste lederen 8.11.21, ble jeg oppriktig glad. Altaposten hadde åpenbart erkjent at Troms og Finnmark ville bli delt og at det nå var viktig at Alta tok en aktiv rolle med å løse de utfordringene som Finnmark generelt og Øst-Finnmark spesielt står overfor.

Når jeg bare to måneder senere i lederen 3.1.22 leser at Finnmark som region ikke er «økonomisk bærekraftig», blir jeg forundret. Hva har endret seg på to måneder? Jeg hadde forventet at Altaposten, som en lokalavis i Alta og Finnmark, ved inngangen til et nytt år hadde et naturlig engasjement for det potensiale og de mulighetene som finnes i Finnmark. At man velger å bruke den første lederen i 2022 og store deler av avisa til å formidle skremmebilder av situasjonen og mulighetene i Finnmark er derfor beklagelig. Og, paradoksalt nok, begrunnelsen for å skifte holdning:

«Menon-rapporten var skremmende lesning og sier også en hel del om forskjellene internt i Finnmark – Der ligger nok også kimen til at brorparten av Alta-politikerne ønsker en faktuell gjennomgang av konsekvensene av valgene – og en påfølgende folkeavstemming, som nødvendigvis blir forpliktende for politikerne».

Jeg håper i det lengste at jeg har tolket avisens leder 2.1.2022 feil. Mener Altaposten virkelig at et Finnmark ikke er bærekraftig? At Finnmark ikke har forutsetninger for å være en egen region og et eget fylke? Mener redaktøren i Altaposten at Finnmark er mest tjent med å bli styrt fra Troms?

Kristian E. Johnsen