Svar til sametingspresidenten – del 2

I sitt svar på mine to kronikker og fem spørsmål om NSR tolker jeg at sametingspresidenten misliker at jeg er så opptatt av historie og at jeg bruker kunnskaper om Finnmarks eldre historie i min argumentasjon.

Bakgrunnen for at jeg gjør det, er at jeg har kommet til at større felles innsikt og forståelse for historia i Finnmark er den eneste veien ut av den polariserte situasjonen og de gjentagende fiendtlige debattene og prosessene som skjer i regionen.

Ifølge de teoriene om framgang for en region, som jeg tror på, må de som skal samarbeide om felles mål ha et minimum av felles forståelse av både historie og nå-situasjonen. Først da vil man gjennom konstruktiv dialog og gjensidig respekt klare å oppnå forsoning og framgang.

Muotka kommer på flere steder i sitt svar inn på spesifikk kritikk av min bruk av historikk i mine argumentasjoner. I denne kronikken vil jeg begrunne hvorfor jeg har gjort det og besvare kritikken tilknyttet de punktene hvor hun i sitt svar fremmer denne kritikken:

Nr. 1 – «Der er…problematisk at enkeltsamers slektstrær blir brukt som bevis i et narrativ om at samer ikke kan være urfolk i Norge».

Jeg har i mine kronikker aldri hevdet at samer ikke er urfolk i Norge. Tvert imot har jeg skrevet at jeg er stolt over at norske myndigheter har gitt samer denne betegnelsen bl.a. for å vise andre stater hvordan man bør respektere og behandle etniske minoriteter som har bodd i landet før nasjonalstaten ble etablert og grensene trukket.

Jeg er imidlertid skeptisk til at rettigheter til grunnen og rett til å livnære seg skal reduseres for de øvrige som bor i et område, og som også i stor grad stammer fra folk som også bodde her da grensene ble trukket og som også har samiske røtter. Når jeg viste til at familienavnene til noen av de som var sentrale i Fosenaksjonen var kommet til Finnmark gjennom kvenske innvandrere, ante jeg ikke at dette var problematisk. Beklager, men jeg drømte ikke om at dette kunne oppleves som krenkende. Poenget mitt var imidlertid at store deler av de som bor i Finnmark i dag har både samiske, norske og kvenske forfedre.

Nr. 2 – «De som henger seg opp i dette (enkeltsamers slektstrær) er heller ikke særlig opptatte av fakta. Samene er et nomadisk folkeslag og har hatt tilhold i disse områdene før grensedragninger og vi er et grenseløst folk bosatt i fire nasjonalstater»… «Kristian Johnsen… vil ha søkelys på det som har skjedd mye tidligere i historien, nemlig forhold på slutten av 1700-tallet».

I min første kronikk gjorde jeg et forsøk på å vise at det ikke bare bodde samer i Finnmark da grensene ble trukket opp først i 1751 og i Sør-Varanger i 1826. Årsaken var at mange både i og utenfor Finnmark åpenbart tror noe annet. Med henvisning til bl.a. Adelaer-manntallet fra 1690 og Ekstraskattemanntallet i 1762 påviste jeg at vesentlig deler av befolkningen i Finnmark før grensene ble trukket var nordmenn og kvener.

Når jeg i kronikk nr. 1 satte søkelys på 1700-tallet, var det fordi det var da grensene ble trukket. På bakgrunn av uttalelser under aksjonen og ut fra uttalelser av Niels Beaska i politisk kvarter 14.3.23, - og av statsministeren må sametinget 10.3.23 – satt man med et inntrykk av at det bare bodde samer i Finnmark i 1751. Jeg har ingen problemer med å erkjenne at samene er et folk som lenge har vært bosatt i fire nasjonalstater.

Problemet er at det virker som at sametingspresidenten og NSR har vansker med å akseptere at også kvener bodde i Norge, Sverige og Finland da grensene ble trukket i 1751 og at også nordmenn bodde langs kysten og fjordene i Norge på dette tidspunktet og at nordmennene ut fra forskning ikke er innvandrere som er kommet til Norge etter samene. Også den norske befolkningen har oppstått som etnisitet i det som er Norge. – Beklager, men jeg visste ikke at dette var omstridt i NSR.

Nr. 3 – «Jeg forventer respekt for menneskerettigheter, urfolksrettigheter og at man legger vekk foreldet tenkning som skriver seg fra fornorskningstiden angående samiske rettigheter».

Det bekymrer meg at Muotka antyder at jeg ikke legger vekt på at menneskerettigheter og urfolksrettigheter skal respekteres, samt at jeg har en foreldet tenkning angående samer fra fornorskningstiden. Hva har jeg skrevet som underbygger en slik påstand? Mener hun at de sitatene jeg hadde i kronikk 1 fra «Samenes historie fram til 1750», 2. utgave, 2022, utgitt på Cappelen Damm Akademisk, er foreldet historie? Mener hun at dagens forskere har feil når de avviser de gamle teoriene om at samer og nordmenn har hatt ulike innvandringsveier? Mener hun at vi ikke skal basere oss på hva forskere har kommet fram til? Mener hun virkelig at det er rett at nomadisk reindrift i Finnmark har eksistert i tusener av år, som det ble sagt under aksjonen. Jeg forutsetter at jeg misforstår henne.

Jeg har i denne svarkronikken til sametingspresidenten lagt vekt på å besvare hennes kritikk av at jeg bruker historie i min argumentasjon. Jeg bruker historie fordi jeg, ut fra teorier om lærende organisasjoner og lærende regioner, tror at en felles forståelse av historia og nå-situasjonen i en region er avgjørende for at man sammen skal klare å skape ønsket utvikling. Hvis man ikke gjør forsøk på å finne fram til hva som er sannheter og ikke utvikler gjensidig respekt for hverandre, vil alle i lengden tape.

Mitt håp er at rapportene fra Sannhets- og forsoningskommisjonen skal skape et godt grunnlag for felles forståelse av både historia og nå-situasjonen i de områdene av Norge som har vært offer for fornorskningspolitikken på siste halvdel av 1800-tallet og på 1900-tallet. Skal vi lykkes med den påfølgende forsoningen må alle aktører våre åpne og sannhetssøkende.

Vi må satse på dialog og unngå at vi havner i ulike skyttergraver. I den siste kronikken av mitt svar til sametingspresidenten vil jeg tillate meg å redegjøre for noen av utfordringene, bl.a ut fra sametingspresidentens svar på mine kronikker om NSR, som vi i Finnmark vil ha i forhold til en vellykket forsoning.

Alta, 8.4.23

Kristian E. Johnsen