Svar til Kristian Johnsen
Svar til sametingspresidenten – (Del 1)
I Muotkas tilsvar på mine to kronikker om NSR i slutten av mars bruker hun mye oppmerksomhet på viktigheten av gjensidig respekt. Evnen til gjensidig respekt er etter mitt syn en av de grunnleggende ferdighetene som vi finnmarkinger må bli dyktige på når vi fra 1.1.2024 skal gjenreise og utvikle det nye Finnmark. Når jeg på våren 2021 valgte å slutte som leder i Alta historielag, var det bl.a. for slåss for en reversering av tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark.
Jeg gjorde det i starten ved å skrive en serie kronikker om Finnmark. I mange av kronikken la jeg vekt på at økt polarisering og mangel på gjensidig respekt for hverandre var blitt en stor trussel for en god framtid for nye generasjoner finnmarkinger. Gjennom mitt voksne liv har jeg blitt fasinert av metoder som kan skape positiv utvikling i bedrifter, organisasjoner, lokalsamfunn og regioner. Evne til gjensidig respekt er sentralt i alle de fem ferdighetene som en lærende virksomhet eller en lærende region må beherske.
Ifølge Muotka har jeg i mine to kronikker om NSR vist så lite respekt for henne selv, NSR og NSR-ungdom, at hun heretter ikke vil delta i en videre debatt med meg: - «Jeg har nå skrevet et veldig langt leserinnlegg som det første og aller siste jeg kommer til å forfatte som er tilegnet Kristian Johnsen av grunner jeg har gjort rede for…». Jeg oppfatter denne avslutningen av hennes svar som et reelt forsøk fra sametingspresidenten på å kansellere meg i den offentlige debatt - «Kanselleringskultur handler om å ta avstand fra… personer eller organisasjoner. Dette kan skje ved å ignorere dem eller å nekte disse adgang til den offentlige debatten». Jeg forutsetter at Muotka forstår hva det betyr og at svært mange anser det som en udemokratisk handling.
Svært mange gav meg som tilbakemelding på mine kronikker og fem spørsmål til sametingspresidenten, at det ville overraske dem om jeg fikk noe svar fra Muotka eller NSR. Erfaringene til disse var at NSR visstnok har som strategi å unngå deltakelse i debatt med personer som stiller kritiske spørsmål. Jeg personlig hadde ikke helt tro på det. Slik jeg har oppfattet Muotka er hun en moderne leder som ser verdien av åpenhet og tillitsfull debatt. – Når jeg ser at hun offentlig kansellerer meg, velger jeg derfor i utgangspunktet å anta at hun har fått dårlig rådgivning. Når hun har fått studert realitetene, antar jeg at hun vil beklage kanselleringen.
Jeg føler meg trygg på at jeg i mine kronikker kun har kritisert synspunkter, arbeidet og arbeidsmåtene til NSR som politisk parti den senere tid og ikke bedrevet noen form for angrep på enkeltpersoner eller en etnisk gruppe. For å påvise det går jeg derfor i denne kronikken systematisk gjennom den kritikken mot meg som Muotka framfører i sitt svar 6.4.23.
Nr. 1 - «Grunnen til at jeg opplever at han ikke respekterer meg som menneske er blant annet at han ikke ser ut til å akseptere at jeg er sjøsame fra Nesseby».
Jeg har store problemer med å se at jeg i noen av kronikkene har skrevet noe som kan tolkes til dette. I den første kronikken førte jeg bevis for at finnmarkinger flest har samiske, norske og kvenske røtter. Årsaken til det er at jeg ofte opplever at folk både i og utenfor Finnmark omtaler befolkninga i Finnmark som nordmenn, samer og kvener som bor og lever ved siden av hverandre. Mitt poeng er at dette er feil. Vi har på de fleste stedene ikke levd ved siden av hverandre, men i stor grad også giftet oss med hverandre og fått barn med hverandre.
Da Landbruksdepartementet kom til Finnmark i 2009 for å informere befolkningene i Porsanger og Alta om at tidligere beitegrenser bl.a. i Alta og i Porsanger skulle oppheves fordi alle arealer i Finnmark var å anse som reinbeite, møtte jeg denne oppfatningen første gang med forbauselse. Ifølge departementet hadde den samiske reindriften kommet først av alle til Finnmark og at alle andre var innflyttere. Som daglig leder i Alta skiferbrudd tok jeg umiddelbart kontakt med Bondelaget, Bonde- og småbrukerlaget og Alta lakseinteressantskap og foreslo at vi startet en aksjon som vi kalte Næringsaksjon Fjordfinnmark.
Formålet med aksjonen var å få Landbruksdepartementet til å forstå at befolkninga i Alta og Porsanger i betydelig grad også var samer og at disse hadde eksklusive beiterettigheter i utmarka rundt gårdene, samt at nomadisk reindrift historisk var en nyere næring i fjorden og på kysten av Finnmark. Beitegrensene ble i stor grad bevart som de var. Under Fosenaksjonen i Oslo ble det av aksjonistene uttalt at den nomadiske reindrifta hadde eksistert i tusener av år og før andre flyttet inn i områdene. Som en dokumentasjon for at svært mange av dagens finnmarkinger også har kvenske røtter, viste jeg til at også flere i ledelsen av NSR har kvenske slektsnavn. Jeg har drevet med lokalhistorie og regionhistorie i over 40 år. Selvsagt har jeg på ingen måte reist spørsmål ved om Silje Moutka i det vesentlige har sjøsamiske røtter. Jeg prøvde bare å vise hvordan også de fremste talspersonene for NSR under aksjonen ikke bare har samiske opphav. Jeg er sjokkert over at Muotka ut fra det hevder at jeg ikke har respektert henne som menneske.
Nr. 2 – «Jeg skulle gjerne ha latt disse selvfølgelighetene om egen bakgrunn være,…(men) Dessverre registrer jeg at en god del mennesker forsøker seg på historieomskriving ved at det samiske forsøkes utslettet eller omskrevet i historien. Det har skjedd før, men det er ikke riktig. Det er respektløst, og det er feilaktig».
Jeg er også svært overrasket at Muotka påstår at jeg driver med historeomskriving og at jeg med det forsøker å utslette det samiske fra historia. Jeg har i de siste 25 årene skrevet et stort antall historiske artikler i aviser og bygdebøker. Svært mye av det jeg har skrevet har gått ut på å påvise at befolkningen i Alta i stor grad har samiske røtter. I Altaboka 2016 påviste jeg i artikkelen De første gårdene og gårdeierne i Bossekop at åtte av de ni gårdeierne i dette området i 1778 var samiske og at mye kan tyde på at også den niende var samisk, samt at fire av de 16 mann/koner på disse gårdene var født i Kautokeino. Ni av dem stammet fra personer som hadde tilhørt Eggeskall by rundt 1700. I mai 2021 skrev jeg også en kronikk hvor jeg dokumenterte at det i Altadalen opp gjennom tiden har vært en betydelig samisk bosetting. Jeg skrev den for å påvise at en påstand «om at Altadalen aldri har hatt samisk bosetting» var grovt feilaktig.
Etter denne artikkelen valgte jeg også å melde meg inn i samemanntallet. Som begrunnelse for det viste jeg til at min oldefar, som var oppvokst i Langfjord, hadde en norsk mor og en reindriftsutøver som far. Selv om de unge foreldrene av ukjente grunner ikke ble gifte, vokste min oldefar opp både med hans norske mor og med betydelig kontakt med hans samiske far og hans familie. Da han var voksen snakket han samisk og han arbeidet som samisk rettstolk, samisk tolk i kirka og som samisk lærer i både Øksfjord og Lebesby. I tillegg bygde jeg innmeldingen på at en av mine oldemødre var vokst opp i et samisk/kvensk hjem i Nordreisa og at en oldemor var vokst opp i en samisk/kvensk familie i Hætta som drev med reindrift. Om jeg følte meg som same? – Ja, hver gang jeg i arbeidssammenheng har dratt til Oslo i møter, har jeg ikke vært i tvil om at jeg både føler og tenker på samisk vis.
Min far var og bodde forøvrig mye sammen med hans bestefar og hans bestemor fra Hætta. Da han begynte på skolen som sjuåring oppdaget skolen og familien at han ikke behersket norsk. Å snakke annet enn norsk på skolen var på 1920-tallet i bygder som Russeluft som kjent ikke akseptert. Familien tok han derfor ut av skolen i ett år for at han skulle lære seg godt nok norsk til å kunne begynne.
I min første kronikk om NSR påviste jeg ved en rekke sitater fra boka Samenes historie fram til 1750 at både den samiske bosetting i Norden og den norske bosettingen langs kysten av Nord-Norge har et felles opphav i ulike grupper fangst- og jegersamfunn som levde i Skandinavia på slutten av steinalderen. Dette gjorde jeg fordi talspersoner for NSR under aksjonen formidlet et bilde av at samer var kommet til Norden før de norske. I følge Samenes historie fram til 1750 kan den norske bosettingen på Fosen åpenbart også ha historiske rettigheter på likhet med reindriftsamene. Å løse Fosen-saken kun ved å rive vindmøllene er derfor problematisk før saken er forsvarlig utredet slik statsråden stadig understreket. At Muotka mener jeg driver med historiomskriving når jeg viser til og siterer fra det aktuelle bokverket overrasker meg.
Nr. 3 – «Det er … problematisk at enkeltsamers slektstrær blir brukt som bevis i et narrativ om at samer ikke kan være urfolk i Norge»
Jeg tolker formuleringen som en ytterligere kritikk av meg fordi jeg i den første artikkelen trakk fram at også tillitsvalgte i NSR ut fra sine slektsnavn trolig også kan ha kvenske aner. Jeg drømte ikke om at dette kunne være negativt. Jeg gjorde det for å belyse at samer, nordmenn og kvener i Finnmark ikke bare har bodd ved siden av hverandre i 400 år, men at vi også har giftet oss og fått barn med hverandre. Dette er etter mitt skjønn et viktig faktum dersom vi splitter opp Finnmarkseiendommen og at man opphever prinsippet om at alle som bor i Finnmark skal eier arealene i fellesskap.
Når jeg viste til at Muotka, Beaska og Hætta er tre slektsnavn som opprinnelig var kommer til Norge ved kvenske innvandrere, benyttet jeg opplysninger fra ulike slektsbøker fra Finnmark. Dette betrakter jeg som åpne kilder og jeg har en relativ rik boksamling med slektsbøker fra Finnmark som jeg bl.a. bruker til å skrive artikler om Finnmark og til å hjelpe enkeltpersoner som ønsker det å finne mer ut om sine røtter. At flere finnmarkinger er kjent med og er stolte av alle sine røtter anser jeg som viktig for at de skal forstå egen historie. Og det er i neste omgang med på at vi utvikler større gjensidig respekt for hverandre.
Nr. 4 – «Det er respektløst mot ungdommen å forsøke å frata dem initiativet til aksjonen, og insinuere at de er redskaper for noen andre».
Jeg skrev i min andre kronikk at jeg innledningsvis så positivt på at en gruppe unge samer aksjonerte på vegne av reineierne på Fosen overfor Energidepartementet, men at mine følelser endret seg etter noen dager. Da jeg forsto ungdommene var ungdomsorganisasjonen til NSR og at pressekontakten for aksjonistene var parlamentarisk leder i Sametinget for NSR og mangeårig leder i NSR, reiste tvilen seg. Da jeg på TV så at energiministeren oppsøkte demonstrantene i et forsøk på å få dialog, ble jeg rystet da man ikke reiste seg og tok i mot han på en høflig måte. Tvert i mot ble han regelrett bedt om å forsvinne. Enda værre opplevde jeg det hele da man etter noen dager utvidet aksjonen til å blokker inngangene til elleve ulike departement og begrunnet det med at «man åpenbart ikke gjør jobben sin i departementene».
At en gruppe ungdommer kan bli revet med og fare vill i en slik aksjon er forståelig, men når det skjer når sentrale politikere for NSR på Sametinget deltar i arrangementet, blir det noe annet. I min kronikk kritiserte jeg ikke ungdommen, men at gruppelederen for Sametinget og sametingspresidenten ikke veiledet ungdommen på en annen måte. Jeg forutsetter at sametingspresidenten aksepter at utenforstående kan se kritisk på hennes og hennes partis opptreden og at enhver kritikk ikke bør møtes med kansellering og stempling av kritikerne.
Jeg håper at sametingspresident Muotka snarest revurderer sin kansellering av meg som deltaker i diskusjon av forholdene i Finnmark. Når jeg har skrevet kronikker om bl.a. framtidas fylkeskommune, Finnmarkseiendommen, regionhistorie m.v., har jeg gjort det ut fra at jeg har tro på at jeg kan bidra til en faktabasert dialog og debatt på områder som ofte har vært dominert av ekstreme synspunkter og sjikaner. Jeg anser at det for Finnmark er viktig at prosessene etter offentliggjøringen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport blir konstruktive. I to nye kronikker med svar til sametingspresidenten vil jeg derfor ta utgangspunkt i begrepene sannhet og forsoning.