Svar til sametingspresidenten – del 3

For to år siden engasjerte jeg meg i kampen for å få reversert sammenslåinga av Troms og Finnmark. En av mange årsaker til det var at jeg så mørkt på at vi i Finnmark skulle klare å komme gjennom prosessene rundt Finnmarkskommisjonens utredninger uten en egen fylkeskommune og et eget fylkesting.

Jeg så også mørkt på at vi i Finnmark skulle klare å få løsninger på de konfliktene og motsetningene som har utviklet seg mellom kommuner, folkegrupper, kyst/fjord/innland, øst/vest o.s.v. dersom vi i framtida ikke har egne fylkesinstitusjoner.

Den eneste farbare veien ut av problemene måtte starte med at vi klarte å skape en størst mulig felles forståelse av hva som er sant og hva som var usant. Dernest måtte vi i større grad klare å skape felles tenkemåter som forener og forsoner. For å skape felles tenkemåter må man i følge teorien først bli bevisstgjort på hva som er de feile tenkemåtene, dernest ta et oppgjør med dem, før man kan utvikle nye riktige og mer felles tenkemåter.

Etter fattig evne forsøkte jeg gjennom å skrive kronikker i Altaposten og Sagat hvor jeg argumenterte for reverseringen samtidig med at jeg forsøkte å peke på usannheter og feile tenkemåter som i betydelig grad er destruktive i Finnmark. Jeg benyttet det som i teorien kalles vippepunkt og som innebærer at man tar tak i hendelser og problemstillinger som plutselig oppstår og som gjør det mulig å få leserne og aktører til å forstå hva som er galt.

Blant annet da det ble hevdet at det aldri hadde bodd samer i Altadalen, så jeg muligheten til å få fram sannheten om hvordan den samiske bosettingen reelt hadde vært i Alta. Da en forsker hevdet at vi i Finnmark økonomisk ville tjene på å bli en del av storfylket, viste jeg til at vedkommende i ei fagbok hadde berømmet hvordan Finnmark hadde lykkes med å bygge opp Finnmark som en solid merkevare.

Når jeg nå leste sametingspresidenten sitt svar på mine kronikker om NSR, slo det meg raskt at dette kanskje er et vippepunkt – det gir meg en unik mulighet til å forklare hvor jeg mener NSR baserer seg på usannheter og hvor de har grunnleggende feile tenkemåter:

Usannhet 1: Det bodde ikke bare samer i Finnmark da grensene ble trukket i 1751. Også nordmenn og kvener hadde brukt områdene siden Ottars tid. Nordmenn har bodd her i alle fall siden 1300-tallet og kvener siden 1600-tallet.

Usannhet 2: Det er ikke sant at bare samer reelt sett er urfolk i Norge. Også nordmenn har sitt utspring i de jeger- og fangsgruppene som holdt til i Skandinavia i steinalderen. Kvenene er trolig også et folk som har bodd i Norden før grensene ble fastlagt og nasjonalstatene var etablert.

Usannhet 3: Det er ikke sant at det har vært nomadisk reindrift i Finnmark i 1000-er av år. Nomadisk reindrift oppstod etter at villreinstammene kollapset på grunn av overbeskatning på 1600-tallet. Fjellsamene begynte først å flytte med sine reiner fra fjellene til sjøsiden fra rundt 1690. Både fjellsamer og sjøsamer hadde før dette lokkrein tilknyttet villreinfangst. Begge hadde også skiftende sesongboplasser fram til 1800-tallet.

Usannhet 4: Det er ikke sant at Norge som nasjon har vært en kolonimakt. Men Finnmark var i perioder av dansketiden en koloni da danskekongen leide ut området til ulike monopoler.

Usannhet 5: Det er ikke sant at dagens norske befolkning i Finnmark er kolonister eller inntrengere på fjellsamiske områder. Bare i Pasvik i Finnmark skjedde en bevisst norsk kolonisering av et område som staten anså som et utsatt område for russisk aggresjon.  Fjellsamenes sommerbeiter var opprinnelig nordmennenes og sjøsamenes beite- og jaktområder og fjellsamene fikk på begynnelsen av 1700-tallet, mot de fastboendes protester, tillatelse fra de danske myndighetene til å beite om somrene under hensyntaken til de bofastes bruk og i avstand fra deres gårder.  Fram til 1751 var vilkåret for å beite på de store halvøyene at reineierne erklærte seg som dansk/norske undersåttere og bosatte seg på de dansk/norsk eneområdene av vidda.

Usannhet 6: Det er ikke sant at Norge har erobret arealene som utgjør Kautokeino, Karasjok og sørlige deler av Tana. Området var før 1751 et dansk/norsk og svensk fellesdistrikt. Det var den eneveldige svenskekongen som under grensedragningen gav sine rettigheter i områdene til den danske kongen i bytte med enerett i andre områder i Øst-Finnmark og i Midt-Norge.

Usannhet 7: Det er ikke sant at reindriftsnæringa i Finnmark har tapt store arealer i sommerbeiteområdene siden krigen. Fakta er at nedlegging av småbruk i fjordene og på kysten har gjort at reindriftsnæringa har fått tilgang til betydelige beiteområder de ikke har hatt tidligere. Problemene med overbeiting er primært i høst- og vinterbeitene og skyldes for mye rein på vinterbeitene, store gjerdeanlegg og økt motorisert ferdsel.

Usannhet 8: Det er ikke sant at Finnmarkseiendommen var ment å være en midlertidig organisasjon. Fefo skulle være en permanent ordning for administrasjon og forvaltning av arealene i Finnmark som folket i Finnmark skulle eie i fellesskap. Det var ikke forutsatt eller forespeilet at ikke-private arealer i en eller flere kommuner kunne trekkes ut sin helhet.

Feil tenkemåte 1: Det er galt å tenke at vekst og utvikling i byer og steder i fjordområdene og på kystene er negativt for reindriftsnæringa. Reindriftsnæringa har i sommerbeiteområdene hatt store fordeler av bedre kommunikasjoner og annen infrastruktur. Næringa har store fordeler gjennom det samarbeidet de har med den fastboende befolkningen.  Befolkningsnedgang er derimot negativt for næringa. Befolkninga i Finnmark er også viktige kunder og reindrifta har i stor grad støtte i befolkningen.

Feil tenkemåte 2: Det er galt å tenke at vekst og utvikling i byer og steder ved fjordene og på kysten alltid er negativt for samisk språk og kultur. Styrket bosetting i Finnmark gjør at en større andel samisk ungdom får arbeid og blir boende i Finnmark der de lettere kan bevare samisk språk, kultur og tilhørighet.

Feil tenkemåte 3: Det er galt av Sametinget, som et nasjonalt organ, å involvere seg i prosessene mellom en kommune og reindrifta i kommunen om bruk av arealer til annen næringsaktivitet m.v. før sakene er forsøkt løst lokalt. At NSR og Sametinget formulerer som politikk at ethvert prosjekt som berører beitearealer ved fjordene og på kysten ikke vil aksepteres er uakseptabelt. Dette vil raskt kunne skremme bort all nyskaping og næringsutvikling i fjordene og på kysten av Finnmark.

Feil tenkemåte 4: Det er galt av NSR å forfekte at prosjekter tilknyttet grønn omstilling ikke passer i Finnmark. Det bør ikke være tvil om at Finnmark også skal delta i arbeidet for både bærekraft og grønn omstilling. Grønn omstilling er også en mulighet for kommuner i Finnmark til å få ny næringsvirksomhet og konkurransekraft i nye næringer.  Selvsagt skal alle kommuner i Finnmark tilrettelegge for sterk og bærekraftig reindriftsnæring. Næringa har en stor støtte i befolkningen, men kan miste støtten dersom næringa blir oppfattet for å være mot ny næringsvirksomhet uten saklig grunn.

Ovenstående er etter min vurdering eksempler på hvor NSR må identifisere usannheter og feile tenkemåter, bli bevisste på hvorfor de er gale og erstatte dem med nye tenkemåter. Dersom NSR ikke gjør det, er jeg overbevisst om at NSR snart vil få problemer som politisk parti. Ingen politiske parti kan regne med å overleve dersom de baserer seg på usannheter og gale tenkemåter. Et politisk parti som i tillegg driver med kansellering av enhver som påpeker slike forhold, vil i lengden slite med tillit både i sine omgivelser og hos andre myndigheter.

Men kanskje er problemet for NSR helt grunnleggende? Kanskje bør NSR av hensyn til Sametinget, til den samiske befolkningen i Norge og samiske interesser opphøre som et politisk parti? Politiske parti som kun har vært bygd på nasjonalisme og kun har lagt vekt på å arbeide for en folkegruppes interesser har historisk aldri vært noen suksess.

Kanskje er tiden inne til at NSR overlater sametinget til ordinære politiske partier som er basert på ulike politiske ideologier og tenkninger? Da blir det ikke så lett at alle som stiller kritiske spørsmål til et parti blir stemplet og kansellert. Kanskje vil det bli umulig å utvikle dialog som arbeidsform i et framtidig Finnmark så lenge NSR dominerer som politisk parti på Sametinget?

Jeg skrev mine to første kronikker om NSR på grunn av at jeg i den senere tid har blitt rystet over at NSR arbeider så sterkt for å undergrave Finnmarkseiendommen, så markert motarbeider næringsutvikling og grønn omstilling i Finnmark, samt fordi jeg var betenkt over sider ved aksjonene i Oslo som NSR var delaktig i da 11 departementer ble forsøkt stengt.

At det skulle ende med at jeg ble kansellert offentlig av sametingspresidenten har sjokkert meg. Som reaksjon har jeg vurdert å avstå fra å delta i all offentlig debatt om NSR og Finnmark fram til sametingspresidenten har beklaget kanselleringen.  Jeg har imidlertid kommet fram til at det vil være galt. Om jeg vil være særlig aktiv er heller tvilsomt så lenge kanselleringen fastholdes.  Men kanskje har mine analyser fått noen både i og utenfor NSR til å tenke?

Alta, 9.4.23

Kristian E. Johnsen