Takk for et klart og informatikk svar fra direktør Jan S. Dølør.
– Vårt arbeid med verdensarv er tuftet på internasjonale standarder satt av FN’s organ
Noe helt annet: Noe som er særdeles interessant ved utstillingen, er den totale utelatelse og fortielse om Komsakulturen og Anders Nummedals innsats. Verken Komsakulturen eller Nummedal er nevnt med et eneste ord. Det nærmeste er noen eldre steinalderredskaper av kvartsittarten kalsedon (som arkeologene kaller for chert), i en Melsvika-monter.
Nordlysforskning og Kristian Birkeland (1867-1917) har rettmessig fått stor plass på utstillingen med nærmere 20 bilder og fotografier, derav halvparten portretter av Birkeland, Devik, m.fl. Og med fyldige tekster og en stor videoskjerm. Alt fortjent, men nordlysforskning har gjort betydelig framskritt siden dengang. Birkeland oppdaget stråler og magnetfelt knyttet til nordlyset. Nordlysforskningen har seinere hatt stor framgang bl.a. det som fra 1960-tallet kalles birkelandstrømmer. Selv om nordlysforskningen har gjort store framskritt siden 1890- og 1920-tallet, forsvarer Birkelands sekvens sin naturlige plass på utstillingen.
Komsakulturen og Anders Nummedal (1867-1944) er fullstendig fraværende på utstillingen. Men Nummedal er like stor i Finnmarkssammenheng som Birkeland.
Nummedal inntar en av de mest sentrale posisjoner i landsdelens (og i nordområdenes) historie. Allerede i 1906 oppdaget han eldre steinalder på den skandinaviske halvøya, kalt Fosnakulturen. I 1925 drog han nordover, - og det sies at mindre enn to timer etter at han gikk i land i Alta, oppdaget han eldre steinalder i nord. Han kalte denne for Komsakulturen, i tråd med tradisjonen å kalle en ny kultur etter stedet, som Askolakulturen, Swidry, Ertebølle, m.v.
Noen av datidens fremste norske og internasjonale arkeologer (Anathon Bjørn, Johs. Bøe, Therkel Mathiassen, Ville Luho, Gutorm Gjessing, Knut Odner, m.fl.) fulgte opp. De eldste teorier antok at Komsakulturen stammer fra tiden før istidens slutt fordi de minnet om inventaret fra bl.a. Mousterien og Gravettien.
Datidens arkeologer så heller ikke de store skilnader på inventaret i nord som skyldtes lange tidsrom og store geografiske avstander hvor redskaper; Kola, Kirkenes, Porsanger, Alteidet, m.fl. Men det forringer ikke Nummedals eller Komsakulturens navn, like lite som at Birkelands navn ikke reduseres av ny forskning.
På den internasjonale arkeologkonferansen i Oslo 1936 ble funnene presentert i storverk ”Le Finnmarkien. Les origines de la civilisation dans l'extrême-nord de l'Europe”. Finnmark og nordområdene kom i sentrum og fikk stor oppmerksomhet.
Liksom Birkeland gjorde sine vitenskapelige arbeider for 100 år siden, gjorde Nummedal det samme for lenge siden. Nummedal ofte etter strandlinjehøyder (tapes), der fant han boplasser og redskaper, men laget ikke plantegninger og profilmålinger, og hadde mest erfaringer med overflatetufter. Men det forringer ikke hans arkeologiske forskning. De yngre arkeologer har de siste 20-30 år vært sterkt kritisk til han. Men også de nye og unge arkeologer blir engang barn av sin tid! Det ville vært ille for arkeologifaget hvis unge arkeologer fortsatt sto på 1920-1930-stadiet, så ære være dem som har ført arkeologifaget videre.
Nummedals oppdagelse av Komsakulturen vakte oppsikt, ikke minst lokalt, fordi her i Finnmark fantes Norges lengste historie. Nå kunne fylket være stolt av sin urgamle historie. Komsakulturen ble et fanemerke!
Alta Museum vil fortie begrepet Komsakultur. I den store sammenheng minner dette om regimer som fjerner eller forandrer framstillingen av sin egen historie. Og museet har gjort det samme, fjernet Nummedals navn. Dette er ikke basert på virkeligheten og fakta, men på følelser fra dem som vil fjerne Komsakulturen fra historieframstillingen for godt.
En frapperende utelatelsesteknikk!
Av Odd Mathis Hætta