Alta Museum er mer enn bare helleristninger
Kommentar fra Alta museum
Odd Mathis Hætta har vært på besøk på museer i fylket i sommer, og han har oppsummert sine inntrykk i tre kronikker. Den siste kronikken omhandlet besøket ved Alta museum. Det er fint at Hætta på denne måten setter fokus på museer, og bidrar til en samfunnsdebatt om museenes rolle og innhold.
Ved Alta museum er vi glade for at Odd Mathis Hætta i all hovedsak er fornøyd med den nye basisutstillingen, og kommenterer at den inviterer til aktiv bruk av museet og til kritisk refleksjon og engasjement. Utstillingen er et resultat av et mangeårig arbeid fra våre faglige ansatte, og den er en oppfølging av en masterplan som ble vedtatt i 2016. Derfor er det også velkomment med både ros og kritiske merknader til utstillingen. Vi tar til oss begge deler, og det gir oss et godt bidrag i vårt videre arbeid og realiseringen av det vi oppfatter som vårt samfunnsoppdrag.
Odd Mathis Hætta mener at vi ikke burde tekstet på samisk, men holdt oss til norsk og engelsk for å frigjøre plass til andre ting i utstillingen. Vi har respekt for at det er ulike syn på dette. Men det er viktig for oss som offentlig aktør å bidra i arbeidet med styrking av samisk språk og kultur. Vi bruker derfor samisk språk i utstillingen, og vi har samiske tema både i basisutstillingen og i midlertidige utstillinger. Det er en prioritering vi vil fortsette med.
I kronikken stilles det spørsmål ved vår bruk av begrepet "Verdensarvsenter", noe som gir oss en mulighet til å informere mer om bakgrunnen for dette.
Bergkunsten i Alta ble skrevet inn på UNESCO’s verdensarvliste i 1985. Det er Nord-Europas største konsentrasjon av bergkunst laget av jeger-fangstfolk, og består av både helleristninger og hellemalerier som ble laget for 7000 til 2000 år siden. UNESCO er FN’s organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, og det er mer enn 1000 oppføringer på listen verden rundt, basert på et etablert sett med kriterier. I Norge er det 8 oppføringer på UNESCO’s verdensarvliste, og 2 av disse ligger i Finnmark. I tillegg til bergkunsten i Alta, er også Struves meridianbue med – og denne verdensarven strekker seg gjennom kommunene Hammerfest, Alta og Guovdageainnu/Kautokeino på sin ferd sørover mot Svartehavet.
I 2007 ble Alta museum omdannet til et interkommunalt selskap hvor Alta kommune og (daværende) Finnmark fylkeskommune eier 50 % hver. Da ble det nye offisielle navnet «Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS». Dette ble gjort for å synliggjøre at virksomheten både er et senter for verdensarv og et museum. I 2015 ble vi autorisert av Miljødirektoratet som besøkssenter for verdensarven «Bergkunsten i Alta», og vi ble re-autorisert for en ny 5-årsperiode i 2020. Det jobbes med å få autorisert et tilsvarende senter for Struves meridianbue, et arbeid vi støtter helhjertet opp om.
Vårt arbeid med verdensarv er tuftet på internasjonale standarder satt av FN’s organ. Når vi formidler om verdensarv, er det i tråd med de avtaler vi har med nasjonale, regionale og lokale myndigheter og fagorganer. Informasjon om dette er tilgjengelig i utstillingen og på våre hjemmesider. I regi av Riksantikvaren utvikles det for tiden en basisutstilling om verdensarv i Norge, som etter hvert vil bli satt opp på alle de 8 norske verdensarvene. Utstillingen settes opp hos oss i løpet av vinteren, og den vil gi en utdypende innføring i UNESCO’s verdensarv både nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsker alle velkommen til å besøke både denne og andre utstillinger hos oss.