Det er viktig å ha respekt for folks tro og livssyn i et samfunn som er i endring. Nå står det svart på hvitt det de fleste av oss visste. Gudstroen er for nedadgående! I følge en undesøkelse fra Ipsos sier 51 prosent at de ikke tror på Gud. Folk må selvsagt tro på hva de vil. Det er positivt, også for folkekirken!

Det er som kjent trosfrihet i kongeriket!

Troen på Gud kommer frem ved stadige livs- og trosundersøkelser. Men det er ikke sikkert at du får menneskets tvil og tro, undring og drømmer inn på en enkel livssynsformel. Livet er for sammensatt til det. Eller som Den norske kirkes preses Olav Fykse Tveit uttaler til NTB: i forbindelse med undersøkelsen: «Tro kan gi seg uttrykk på mange måter, gjennom praksis, gjennom grunnleggende verdier, gjennom tilhørighet til tradisjon, kultur og historie uten at en vil formulere det som en personlig tro.»

Ritualene er viktig for folkekirken. De er slitesterke. Gjennom dem møter kirken sine medlemmer og andre.

For det er viktig med markeringer ved livets overganger, ikke bare i glede og lykke, men også i sorg og savn.

Dåpstallene har gått drastisk ned de siste årene. I dåpssamtaler møter jeg unge som bærer barn frem til dåpen – av tradisjon. Det er også noe mer. Men det vil jeg kalle tro. Og det store flertall ønsker fremdels å ta avskjed med sine kjære gjennom en kirkelig seremoni!

Og ved ulykker åpnes kirken. Mange kommer, tenner lys og søker trøst. 25. og 26. juni var det godt at det var et sted å få trøst!

Kanskje burde Ipsos spørre medlemmer av folkekirken om hvorfor de er medlemmer når de ikke tror på Gud? Men de vil ikke få noen lettvinte svar. For livet er noe mer enn det jeg kan svare på gjennom enkle spørsmål!

Og det er fremdeles 3,5 millioner som av ulike grunner er medlemmer i kirken. Kanskje har noen et språkløst gudshåp?

En annen grunn kan være at det fremdeles er mennesker som ønsker en himmel over sine liv.

Knut Sand Bakken,

vikarprest