To lærere ved Alta kristne grunnskole har kontaktet Altaposten fordi de opplever det som ubehagelig og urettferdig at de av enkelte blir beskyldt for å støtte det som foregår av sensurering av stoff og gjenliming av boksider. For nøyaktig en uke siden avslørte Altaposten at skolen limer sammen 22 sider i naturfagboka Yggdrasil for 5. klassetrinn. Sidene handler om forelskelse, homofili, menstruasjon og andre spørsmål knyttet til puberteten. Skolen sier de har flyttet temaet til 7. klassetrinn.
Mediestorm
Saken har den siste uka blitt omtalt blant annet i VG, Dagsrevyen og på Dagsnytt 18. Lærerne føler sterkt for å ta avstand fra det som er kommet frem.
– Vi har absolutt ingenting med fjerningen av stoffet i naturfagboka å gjøre. Eller noe som helst av det som foregår av sensurering og fjerning av ord fra lærebøker. Våre hender er bundet. Vi har ingen medbestemmelse, men må undervise på den måten vi får beskjed om. Selv om det er vi som har pedagogisk utdanning, sier lærerne, som har bedt om å få være anonyme fordi de frykter konfrontasjoner med ledelsen.
Disse sidene får ikke skolebarna se
Mens resten av samfunnet går i retning av mer åpenhet rundt kropp og seksualitet, føler lærerne seg presset til å gå i motsatt retning. Selv om det strider mot det de tror er rett.
– Vi støtter ikke det skolestyret har bestemt om dette. Vi støtter forskningen og eksperter som mener at barn har godt av å få kunnskap om disse tingene tidlig, sier de.
– Hvorfor jobber dere ved skolen?
– Vi har gode kolleger og får god kontakt med elevene og får muligheten til å hjelpe dem faglig på en annen måte enn ved en stor skole, sier de.
– Men jeg føler ikke at jeg får gitt dem nok. Jeg skulle ønske jeg kunne vært åpen om det de lurer på, sier den ene læreren.
– Det er når man gjør det til noe skammelig at det kan bli farlig
De forteller at 5.klassingene ved Alta kristne grunnskole er opptatt av de gjenlimte sidene.
– De vet hva som er bak de gjenlimte sidene og de spør oss. Jeg skulle ønske vi kunne ha forklart dem om disse tingene på en uanstrengt måte, i stedet for å komme med bortforklaringer. Barna er nysgjerrige og jeg tror de blir enda mer opptatt av disse temaene når det blir noe «ulovlig», sier læreren.
– Elevene spør etter kondomer
De synes det er tungt å være vitne til at helsesøster har fått munnkurv i sentrale spørsmål som gjelder ungdomslivet, noe de tror er årsaken til at helsesøster ikke blir mye brukt når hun er ved AKG.
– Jeg synes ikke man kan overlate til foreldrene alene å informere om ting som de unge lurer på. Noen foreldre snakker jo kanskje ikke om dette. Hva hvis et barn er utsatt for overgrep? Hvem skal det barnet kunne snakke med? Jeg synes nesten det er et overgrep at ikke alle barn skal kunne snakke åpent med helsesøster og være hundre prosent sikker på at dette er en de kan stole på, sier den ene læreren.
Dans og musikk ikke lov
Ifølge lærerne er det ikke bare er kropp og seksualitet som er ømtålelig for skoleledelsen. Også ord som strider mot det kristne grunnsynet til skolen blir fjernet fra skolebøkene.
– Det kan være alle slags ord. Banneord, eller «herregud» for eksempel.
– Dans er ikke lov, og når det gjelder musikk er det salmer og andre barnesanger, helst kristne som synges. Pop og rock er ikke lov. Det er aldri skolekonserter eller danseforestillinger ved skolen, hevder lærerne.
– Gjøres kjent ved ansettelse
Rektor ved Alta kristne grunnskole, Håkan Funck, sier at alle lærere som begynner ved skolen får vite at de må følge skolens læreplan.
– På samme måte som lærere i offentlig skole er forpliktet til å følge generell del av læreplanen og læreplaner for fag, er lærerne ved AKG forpliktet til våre læreplaner. Dette er noe som gjøres kjent for den enkelte ved ansettelsen, sier Funck til Altaposten.
– Rett til å være annerledes?
Han forklarer at utdanningsdirektoratet har en del spesifikke krav til skoler som er godkjent på religiøst grunnlag.
– Blant annet er det et krav om at verdigrunnlaget må være synlig i læreplanen. Da skolen startet, ble det laget en egen generell del til læreplanen for å synliggjøre den tenking som skolen baserer sin virksomhet på, sier Funck.
– Hvorfor er ikke dans og populærmusikk lov? Er ikke det en naturlig kime til livsglede?
– I den generelle læreplanen vi har tas det blant annet opp at i vårt samfunn formidler pop, rock og dans ofte en kultur som står i motsetning til et tradisjonelt kristent verdisyn. Skolekonserter har vi ikke hatt, men hver fredag har vi en sangsamling som er felles for alle klasser. I den bruker en klasse å fremføre en sang eller dikt etc. og så synger vi alle sammen i lag. Vi har også felles andakt og bønn. Det er en stund som gir mulighet for en del kreativitet og jeg vet at mange setter pris på at vi har den, sier rektoren.
Han bekrefter at ingen av skolens lærere sitter i bokkomiteen, men at lærerrepresentanter sitter i skolens styre.
Tilsyn pågår
Utdanningsdirektoratet (Udir) fører tilsyn fortløpende.
– Vi fører for tiden tilsyn med skolen der vi ser på elevenes psykososiale skolemiljø. Vi har blant annet sett på om skolen jobber forebyggende og systematisk med skolemiljøet, hvordan de følger opp saker der elever melder fra om krenkelser eller mobbing og hvordan de involverer elevene ved skolen i dette arbeidet. Skolen har mottatt en foreløpig rapport fra oss. Vi har ikke fattet vedtak i saken per dags dato, sier Sigurd Holen, fungerende avdelingsdirektør i tilsynsavdelingen til utdanningsdirektoratet.
Følger med
Han sier at Udir i tilsynet ikke har sett på innholdet i opplæringen. Hvorvidt de skal foreta seg noe med det etter mediestormen siste uke er ikke klart.
– Vi kan ikke avgjøre om en skole bryter regelverket basert på varslinger i media, uten av vi selv har undersøkt saken nærmere. Dette er fordi vi ofte er avhengige av å få belyst saken fra flere sider før vi kan fastslå om noe er i strid med regelverket. Men vi følger kontinuerlig med på friskolene, og gjør fortløpende risikovurderinger for hvor vi skal sette inn våre tilsynsressurser basert på blant annet meldinger fra privatpersoner, mediesaker, statistikk og andre kilder, sier Holen.
– Har lærere rett til medbestemmelse ved Alta kristne grunnskole?
– De ansatte ved frittstående skoler har rett til å ha en representant for lærerne og en representant for andre ansatte med møte- og uttalerett i skolens styre. Dette skal sikre dem informasjon og innflytelse på styrets avgjørelser. Skolets styre er skolens øverste organ og skal sikre at skolen drives i samsvar med lover og regler.