I gårsdagens kommunestyremøte fikk han og resten av kommunestyret lagt fram rystende tall om trivsels- og mestringssituasjonen på ungdomsskolenivå i Alta. Den nasjonale elevundersøkelsen gjort på 10. trinn viser at 7,5 prosent av avgangselevene i Alta har opplevd mobbing to-tre ganger i måneden eller oftere. Det er nær dobbelt av landsgjennomsnittet.
Stenger skolen for «krisemøte» – har aldri opplevd slik skulking før
Alta-skolen sliter
Da tilstandsrapporten for grunnskolen ble behandlet i kommunestyret viste Jørstad at han brenner for å få gjort noe for de som møter en nådeløs hverdag i skolen, og ofte også på fritiden. Selv er han forsiktig med å bruke sine egne erfaringer for å få flertall for et tiltak han tror vil utgjøre en forskjell: Et kommunalt mobbeombud som skal jobbe med problemet i grunnskolen.
– Fagre ord hjelper ikke en dritt
Han og Frp satte sammen med Kystpartiet, Sp og Venstre fram forslag om å opprette en stilling som mobbeombud. Forslaget fikk ikke flertall, men Jørstad oppfatter ikke kommunestyret som negativt til konkrete tiltak.
– Jeg snakket en del med Ap-representatnene og oppfatter dem som positive til både tiltak og et mobbeombud. De vil ha litt mer tid for å få «kjøtt på beinet», og om vi tapte avstemningen tirsdag betyr det ikke et endelig tilbakeslag. Det viktigste er ikke hvem som gjør noe, men at vi sammen finner tiltak. For egen del er jeg enda mer oppsatt enn tidligere å handle politisk. Ved neste korsvei må vi ha langt bedre tall å vise til enn de vi nå fikk presentert, klargjør Jørstad.
Enig om nulltoleranse
– Ble overrasket da jeg forsto hvor stort mobbeproblemet er
Claus Jørstad er glad for at kommunestyret står sammen om visjonen om null mobbing i Alta-skolen.
– Jeg tror aldri vi blir helt kvitt mobbeproblemet, men uansett må vi ha det som mål. Min tanke bak et mobbeombud for Alta-skolen er først og fremst en hjelpende hånd når mobbekonflikter avdekkes. Da må mobbeofrene og deres foreldre sikres at det blir tatt tak i problemet og gjort noe. Mange opplever ikke at det «skjer noe», og da hjelper det lite at problemet er avdekket.
Måtte flytte
I dag framstår Claus Jørstad som en politiker som er trygg på seg selv, og ikke minst både ærlig og direkte. Han innrømmer at mobbingen likevel har satt sine spor.
– Hva forteller dine personlige erfaringer deg?
– Først og fremst må jeg understreke at jeg ikke vil være noe offer. Det er ikke synd på meg, jeg kom meg gjennom krisen mobbingen var og er glad for at jeg i dag er i en situasjon hvor jeg kan utgjøre en forskjell for de som opplevde det samme som jeg gjorde. Men det var veldig ille, og langt opp i voksen alder har jeg blitt møtt med de samme kallenavn som gikk igjen under mobbingen i barne- og ungdomsårene.
– Når tok det slutt, når kom endringen?
– Det var faktisk så ille for meg og min bror de årene vi bodde på Kronstad at mine foreldre tok avgjørelsen om å flytte. Det ga nærmest momentant en stor endring i livskvalitet. Samtidig må jeg igjen understreke at jeg ikke er bitter på noen. Dette var på 70-tallet, og generelt sett var nok mobbingen mer grusom og direkte den gang. Nå har den tatt andre former, vi har fått sosiale medier og en mer skjult for utstøting. Mobbingen er annerledes, og grusom på andre måter enn den vi opplevde på 70-tallet.