– Nasjonal elevundersøkelse viser at vi scorer dårligere enn landet som helhet og resten av fylket på 10 av 13 punkter som går på trivsel, støtte fra lærerne, mestring, motivasjon, medvirkning og mobbing. Det er krisetall, slo Elisabeth Regine Myrland fast, ungdomsrådets representant da kommunestyret diskuterte tilstanden i Alta-skolen.
16-åringen satte dette i direkte sammenheng med at Alta-skolen scorer dårligere enn landssnittet i kvalitet og eksamensresultat.
– Det er veldig sannsynlig at mistrivsel og mangel på hjelp er en stor del av grunnen til at vi presterer faglig dårlig, trur ikke dere også det, var det retoriske spørsmålet fra Elisabeth, et innlegg både poengtert og med et tydelig budskap som i form bør kunne stå som forbilde for 35 kommunestyrerepresentanter.
Bekreftet mobbekrise
Tilstandsrapporten for grunnskolen startet imidlertid med at kommunens oppvekstkontor ga et nåbilde av situasjonen basert på undersøkelser og statistikk, og med historisk tilbakeblikk.
Først fikk kommunestyret klare ord fra Tove Kristensen Knudsen som er skolefaglig rådgiver i Alta kommune. Hun slo alarm om trivsels- og mestringsmiljøet i grunnskolen i Alta, nærmere bestemt på ungdomstrinnene og da spesielt Alta Ungdomsskole og Tverrelvdalen skole. Statistikken som hun la fram, viser at mobbing er et dobbelt så stort problem i Alta som på landsbasis. I tillegg til at grunnskolen i Alta presterer dårligere faglig enn både Finnmark og landet som helhet.
– En mobbesak er en for mye. Vi har nulltoleranse, derfor er dette tall som er alt, alt for høye for Alta-skolen, dette må vi gjøre noe med. Vi har jobbet med dette, men skal intensivere arbeidet, lovet Kristensen Knudsen kommunestyrt.
For få lærere
Ungdomsrådets representant, som er føsteårs elev ved Alta videregående skole, var klar og tydelig på at politikerne ikke sikrer grunnlag for gode prestasjoner. Hun hevdet at trivelig klassemiljø, der elevene får mulighet til å prestere, er like viktig som faglig påfyll.
– Vi har ikke den hele oppskriften på hvordan vi skal fikse det her, men vi har noen punkter vi mener dere burde starte med, slo Elisabeth Regine Myrland fast og la til:
– Gi oss motiverte, inspirerende og ikke minst utdannede lærere, og vi trenger dem nå! Tall viser at det er altfor mange ukvalifiserte lærere i skolen i dag. Og alle som har vært elev, vet hvor mye den enkelte lærer kan bety i skolehverdagen. At det å lande på 2 eller 5 som karakter i et fag, handler ofte om hvem som underviser i det faget.
Hennes bønn var å få nok lærere ut i skolene.
– Lærere er ikke superhelter, de klarer ikke alene å hjelpe 28 elever i løpet av en skoletime, det sier seg selv. Vi elever må få hjelp når vi står fast for å kunne heve oss i faget. Kjære kommunestyre: Det her er alvor. Det handler om hverdagen her og nå til flere hundre elever. Husk at fagre ord og vel formulerte langsiktige mål ikke hjelper en dritt. Det er det bare handling som gjør, og den handlingen må skje på skolene og i kasserommet, nå.
Mistrivsel
Ungdomsrepresentanten tok også opp helsesøstersituasjonen og den hjelp elevene kan få i skolehverdagen.
– Se oss, hør på oss! Skolen er vår arbeidsplass og vi kan ikke bli sykmeldt hvis det psykososiale arbeidsmiljøet gjør oss dårlige. Å bli sett, bli tatt på alvor og ha medbestemmelse over vår egen arbeidsdag, betyr enormt mye. Vi trenger at leder, altså læreren, aktivt legger til rette for gode klassemiljø, der vi føler oss trygg og sett og hørt, mente Elisabeth Regine Myrland.
Hun viste til ungdomskolealderen er en turbulent og vanskelig tid for mange.
– Vi trenger noen å snakke med. Slutt å ha ungdomsskolen som sisteprioritert. Joda, vi har helsesøster på skolene, i heldigste fall noen timer pr uke. Dersom helsesøstra er syk eller har permisjon, så kommer det ikke inn en erstatter, og hva gjør elevene da? Helt håpløst. Vi kan ikke vente til mars med det vi strever fordi helsesøster er i permisjon. Det er veldig sannsynlig at mistrivsel og mangel på hjelp er en stor del av grunnen til at vi presterer faglig dårlig, trur ikke dokker også det?
