Torbjørn Naimak var sentral da Alta kommune forhandlet seg fram til en Altapakke med høy statlig finansiering. Et borgerlig styre som overtok for de rød-grønne i Alta i 2011 vraket Altapakken og holdt fast ved et nei til bompenger.

– Jeg har ikke lyst å blande meg inn i politiske avgjørelser i Alta, men jeg har ingen tro på at avlastningsveien vil bli realisert uten medfinansiering, det vil si bompenger. Det er bare å se hva som skjer ellers i Nord-Norge. Ingen bynære veier er blitt bygd, eller er under bygging, uten at bompenger er en del av finansieringen, sier Naimak.

Mer bompenger

Skulle politikerne i Alta komme til at det var en tabbe å vrake Altapakken og komme opp med et vedtak om ja til bompenger, er det slett ikke sikkert at bilistene slipper like rimelig unna som i 2011. I de senere vedtatte veipakkene er bompengeandelen økt og bilistene har fått større del av regningen.

– Hva Alta kan få til med et eventuelt ja til bompenger skal jeg ikke spå noe om. Det jeg kan si er bompengeandelen har økt, og at vi har enkelte prosjekt med 80 til 90 prosent bompengefinansiering, forklarer Naimak.

– Dersom kommunestyret «i morgen» skulle si ja til bompenger, vil det kunne gi en snarlig realisering av ny E6 i Alta?

– Avlastningsveien, eller «Ny E6» som politikerne i Alta har døpt den, er  ferdig planlagt for første parsell. Likevel ble den ikke en del av NTP som strekker seg ti år fram i tid. Gjennomført planlegging gir muligheter for å forsere prosjektet, men jeg tror først og fremst et eventuelt ja til bompenger vil fjerne usikkerheten rundt veien.

– Vil Statens vegvesen legge inn innsigelser og stoppe større boligfelt dersom ikke Ny E6 er  på plass?

– Det vil jeg ikke si noe bombastisk om, men det er opplagt at fortsatt vekst krever at utfordringene i trafikksystemet i Alta løses.

Jobbtørke

Regionveisjefen beklager at det er få veiprosjektet i Finnmark, både for sysselsettingen og for utvikling og samfunnsmessig tilrettelegging.

– Skarvbergtunnelen gir aktivitet, men i likhet med Kvængangsfjellet er dette i stor grad tunneljobber som er designet for de store entreprenørene som tar tunneljobber. I vårt forslag hadde vi Kløfta inne, men det er skjøvet ut i neste periode. Slik det nå ser ut kan vi snakke om ti år til det blir drift her, men vi håper at det skal være mulig å løfte prosjektet fram.

– Hva sier du til de som har bygd opp kapasitet og kompetanse på grunnlag av signaler om fortsatt høy aktivitet og store veiprosjekt i Finnmark?

– Jeg håper inderlig at lokale store entreprenører ikke vil bygge ned kapasiteten, men vil søke ut av fylket og finne jobber. Det er viktig for framtidig veiutbygging i Finnmark at den kompetansen som er bygd opp står klar når de neste store oppdragene kommer. De lokale entreprenørene har vist at de har gjort jobbene på en utmerket måte.

Naimak medgir at det grove bildet er at det er tynt med større veiprosjekt i Finnmark de neste årene, og at det grove bildet tilsier at det som nå kommer blir tunneljobber.