Altaposten har utfordret statsminister og partileder Jonas Gahr Støre på regjeringens Melkøya-vedtak, og hvorfor regjeringen vil bruke kraft fra land på elektrifisere Melkøya. Elektrifiseringen av Melkøya vil kreve mer kraft enn kraftverkene på Kobbelv og Svartisen produserer til sammen, og like stort strømforbruk som totalforbruket i Finnmark er i dag.

Se linken under hvor det framgår at CCS-anlegg kan avkarobonisere Melkøya før regjeringens valgte alternativ med bruk av strøm fra land.

For dyrt for Equinor?

Foreløpig har regjeringen avvist å snu i vedtaket om å elektrifisere Melkøya med strøm fra land. Svaret fra Gahr Støre, som energidepartementet og statssekretær Elisabeth Sæther har ført i pennen, avviser å bruke de neste årene til å få på plass elektrifisering av Melkøya med blå strøm, gasskraft som er renset for CO2 og hvor andre miljøgasser er redusert.

Sæther sier følgende til Altaposten:

– Regjeringen har ikke valgt vekk en CCS-løsning på Melkøya, fordi rettighetshaverne aldri har søkt om noen CCS-løsning på Melkøya. Alternativet ble vurdert i utredningsløpet, men ble valgt bort av rettighetshaverne tidlig i prosjektplanleggingen fordi det var ulønnsomt, og hadde vesentlig høyere investeringskostnader og tiltakskostnader enn omlegging til drift med kraft fra nettet. Gitt at rettighetshavere til petroleumsfelt på sokkelen kan skrive av 78 prosent av Investeringskostnadene på skatten vil en dyrere løsning også koste fellesskapet mye mer.

Forankringen av Melkøya-vedtaket

– Hvordan har du og regjeringen informert finnmarkingene om dette før regjeringens beslutning, og hvordan har du og regjeringen forankret Melkøya-vedtaket hos befolkningen i Finnmark, og ikke minst hos dine partifeller?

– Vedtakene som er fattet knyttet til Snøhvit Future er basert på grundige saksbehandlingsprosesser med befaringer, offentlige høringer og digitale informasjonsmøter. Gjennom dette har berørte parter kunne komme med innspill og flere har gitt uttrykk for bekymring over kraftsituasjonen i Finnmark. Snøhvit Future er et viktig industriprosjekt som gir store positive ringvirkninger for Nord-Norge.

– Snøhvit Future innebærer investeringer på 13,2 milliarder kroner. I utbyggingsfasen forventes om lag 70 prosent av investeringene i prosjektet å gå til norske bedrifter. En tredjedel av dette til bedrifter i Nord-Norge. Det tilsvarer om lag 1700 årsverk. Jeg forventer også at operatøren Equinor fortsetter å legge til rette for positive lokale og regionale virkninger fra aktiviteten på Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG, svarer Sæther på vegne av statsminister Jonas Gahr Støre.

– Bedrer strømsituasjonen i nord

Regjeringen er ifølge svaret fra Sæther uenig i at Finnmark blir satt i en situasjon der Melkøya-elektrifiseringen gir et dramatisk økt kraftunderskudd.

– Samtidig det er viktig for regjeringen at prosjektet kan realiseres uten at det er til hindring for annen industrivekst. Derfor etablerte regjeringen kraft- og industriløftet for Finnmark. I tillegg til å godkjenne Snøhvit Future-prosjektet, er det lansert en ambisjon for betydelig utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark. Målet er å få på plass mer kraft enn det som kreves for å koble på Snøhvit Future, slik at kraftsituasjonen forbedres sammenliknet med dagens situasjon. Da vil fylket få bedre muligheter til å realisere ny industri, bosetting og arbeidsplasser.

Sæther viser til at kraftløftet gir resultater og viser til at Statnett allerede i fjor høst reserverte kapasitet til 465 MW økt forbruk nord for Ofoten, hvorav 215 MW var ny kapasitet som følge av regjeringens kraftløft for Finnmark.

Ifølge statssekretæren har Statnett en forventning om økt kraftproduksjon i nordområdet, noe som vil gi grunnlag for å frigi denne kapasiteten.