– Bilen er et kjøretøy som skaper større risiko enn den gagner formålet, nemlig å frakte friske barn til skolen.

Det sier folkehelsekoordinator Gjermund Abrahamsen Wik.

Han vil tegne et hjerte rundt alle skolene, både som et trafikksikkerhetstiltak, men også for å bedre helsen til hver enkelt.

Alt for mange bruker bil

For det er uten tvil en vane å kjøre barna til skolen hver dag, både i solskinn og oppholdsvær. Og det skaper mer trafikk enn nødvendig rundt skolene. Skolene gjennomfører allerede gå-til-skolen aksjoner, men nå ønsker man enda flere tiltak for å bremse trafikken. Og en av skolene som har innført hjertesone er Elvebakken skole.

Her har elevene vært svært engasjert i prosjektet. En undersøkelse elevene ved skolen har gjennomført viser at færre kjøres til skolen etter at hjertesonen ble innført.

– Gi barna gode vaner

Fra Kaiskuru Nærmiljøsenter opplyser leder Frank Walseth at mottakelsen har vært veldig positiv blant foreldrene.

Hos dem endret de også på kjøremønsteret, ved å lage innkjørig og utkjøring på to ulike avkjørsler. Alt dette tilsammen gjorde at situasjonen for de minste som daglig skal vandre inn og ut av området har blitt mye tryggere. Både rektor og leder for foreldreutvalget har vært ute å observert området på morgenen.

Abrahamsen Wik sier hjertesonene som foreldrene må forholde seg til er en mulighet til å stå fram som et godt eksempel.

– Det er viktig at barn og unge får de gode vanene så tidlig som mulig, til og med førsteklassinger klarer utmekret å gå eller sykle selv til skolen, med opplæring fra foreldre. Med mindre biltrafikk i nærmeste radius rundt skolen blir det enklere og tryggere for de som velger å gå eller sykle å ferdes hit.

GODE RESULTATER: Her er statistikken som elevene har satt opp. Den viser at langt færre kjører barna sine til skolen etter at hjertet ble tegnet rundt skolen
DROPP BILEN: Folkehelsekoordinator Gjermund Abrahamsen Wik ønsker at flere skal gå eller sykler til skolen. Han påpeker at barna klarer det helt fint, med opplæring fra foreldrene. Foto: Reiulf Grønnevik / arkiv