– Ingen har spurt skolen eller lærerne hva vi faktisk trenger. Kommunestyretvedtaket om Ipad er ikke forankret i noe. Vi er fortvilte – og nå klarer jeg ikke å sitte stille lenger av ren frustrasjon, sier IKT-ansvarlig Tor Kjelstad ved Alta ungdomsskole.
Etterlyser dokumentasjon
Han etterlyser et grunnarbeid, et prosjekt som viser hvordan skolene skal utvikle den videre satsingen på digitale verktøy. I stedet har de fått et plutselig vedtak uten forankring.
IKT-veilederen ble sjokkert da han ble klar over vedtaket i budsjettmøtet i desember. Da ble det vedtatt at ungdomsskolene i kommunene skal drive sin undervisningsvirksomhet med utgangspunkt i Ipad eller nettbrett.
– Lokalpolitikerne har handlet uten å ha noe grunnlag for sine vedtak. Skal vi lære IKT til elevene, uten å ha noen plan for det? spør han retorisk.
– Som skole har vi bare ristet på hodet og egentlig ikke trodd på dette. Er det mulig? Hva har de lagt til grunn for sitt vedtak? spør han videre.
Vi møter Kjelstad på skolen lørdag formiddag. Selv om de fleste andre har tatt seg vinterferie, er det alltid noe å ordne opp i når man er IKT-ansvarlig. Han viser arbeidsdokumentet skolen har jobbet lenge med, et dokument politikerne ikke har sett. Det viser hvordan de har tenkt å utvikle og jobbe videre med kompetanseheving innenfor IKT.
«IKT digitale verktøy. Hvor går veien videre for Alta ungdomsskole?»
– Her er behovene slik vi ser det. Vi aner ikke hvorfor de har funnet på at vi trenger nettbrett, sier Kjelstad.
Kritisk til Ipad
Kjelstad vil presisere at både han og skolen støtter Ipad-prosjektet på Elvebakken skole.
– Vi har et kritisk blikk på det, på samme måte som vi har et kritisk blikk på vår egen praksis og opplæring, sier han.
– Elevene på ungdomsskolen skriver lengre og flere tekster. Erfaringer fra andre skoler og IKT-senteret i Tromsø, viser at man her vil ha behov for et eksternt/bærbart tastatur hvis de skal bruke Ipad. En slik løsning vil fungere svært dårlig når vi ser på elevenes mobilitet i løpet av skolehverdagen. Kjelstad frykter at det vil gå hardt utover utstyret.
Fortsatt i utviklingsfasen
Han viser til at skolene fortsatt er i en utviklingsfase, etter det store løftet med innkjøp av laptoper i 2016.
– Vi er fortsatt i en fase der vi skal finne ut hvordan vi skal bruke de digitale verktøyene i undervisningen. Alle er enige om at laptopen stortsett brukes som skriveverktøy. Men det er jo veldig mye annet vi skulle kunne bruke dem til. Og så skal det nå plutselig komme et nytt verktøy?
Han rister på hodet.
– Ungdomsskoler velger ikke lenger Ipad eller nettbrett som hovedverktøy, da man ønsker et verktøy som egner seg bedre til skrivearbeidet, slår han fast.
Han sier de jobber mye med å finne ut hvordan lage en pedagogisk strategi for bruk av IKT i undervisningen. Det må et kompetanseløft for læreren inn, for å heve elevenes digitale ferdigheter. Skolen er iferd med å nærme seg et punkt der det kan settes status og velge veien videre.
Kunne ha spurt
De ser at Ipad kan være bra i film, kunst, håndverk eller musikk, men utenom det, er han slett ikke sikker på at det er det riktige verktøyet. Dessuten har ikke lærerne kompetansen som nødvendigvis kreves.
– Det minste man kunne ha gjort, var å spørre oss. Eller man kunne sett på hva andre kommuner har gjort, sier han.
Siden januar 2017 har Alta ungdomsskole jobbet med kartlegging og erfaringsutveksling i pedagogisk bruk av IKT og har sett mye til Trondheim og Stavanger. De har jobbet med en plan for hvordan de skal bruke digitale verktøy i undervisningen.
– Vi er på en helt annen kurs enn det kommunestyret har vedtatt. Vi ser for oss en digital hverdag, der elevene har en laptop som hovedverktøy, men bruker ulike digitale enheter som nettbrett/ Ipad, smarttelefon, smartklokker, VR-briller ved siden av. Elevene skal forberedes til å kunne mestre det de vil møte senere i livet, slår han fast.
Blir motløse
Ipad krever annen support og brukerstøtte, og krever andre tekniske utfordringer. Elevene flytter seg gjennom skoledagen, kreves bedre nettverk og enklere pålogging.
Og kritisk til at pengene skal hentes fra innkjøp til lærebøker.
– Forskning viser at man ikke kan kutte bøker og bruke skjerm i stedet. Elevene leser ikke like godt på skjerm. Og for de med lese- og skrivevansker er det ekstra vanskelig, sier Kjelstad.
Det er ikke bare frustrasjonen som råder.
– Vi er kanskje mer motløse. Folk lurer på hvordan det er mulig. Og lærere som har brukt tid på å finne gode måter å bruke laptopene på, føler at man atter en gang får avgjørelser tredd over hodet. Det virker som om våre erfaringer, kunnskap og kompetanse ikke er noe verdt, sier Tor Kjelstad.