Tirsdagens styremøte i Helse Nord endte med totalhavari for planen til styreleder Renate Larsen og administrerende direktør Marit Lind. Før det syv timer lange styremøtet var slutt hadde Lind og Larsen to muligheter; enten stille kabinettspørsmål og true med sin avgang, eller trekke hele omstruktureringsplanen for spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge.

Ledelsen i Helse Nord valgte det siste, å trekke forslaget om å sende planen ut på høring. I praksis en innrømmelse av at de ikke hadde sitt eget styre med seg i sentraliseringen av sykehusstrukturen i nord.

Dermed unngikk HN-ledelsen en votering som ville framstått som et bittert nederlag, hvor ledelsen både har landsdelen og også de ansatte gjennom sine styrerepresentanter mot seg.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har neppe noe valg nå. Hun kommer sannsynligvis ikke utenom å skifte ut både Lind og Larsen. Flere av styrerepresentantene som valgte å være lojal overfor ansatte og befolkning, i stedet for planen til Helse Nord, vil også leve farlig.

Hva er så utgangen på det dramatiske styremøtet tirsdag? Det er lett å se at det ikke er flertall for dramatiske kutt av sykehus, akuttkirurgi og fødeavdelinger/ fødestuer som er i strukturplanen. Her er endelig resultat likevel usikkert.

Det styret i Helse Nord utvilsomt har gitt beskjed om er at dramatiske endringer ikke kan gjennomføres uten grundige analyser, og ikke minst risiko- og sårbarhetsananalyser. Alt tyder på at Helse Nord ikke har gjennomført slike analyser på grunn av svarene man kunne få, og der det har vært gjort utredninger, har de blitt unntatt offentlighet fordi fakta ikke stemmer med foreslåtte forslag.

Styret har nå gitt Lind og Larsen beskjed om at alt skal på bordet før foreslåtte endringer blir behandlet. Det betyr at også en utredning om dagkirurgisk senter ved Klinikk Alta, som til tross for omfattende krav fra ulike hold har vært unntatt offentlighet, nå må legges på bordet. Dermed vil også Finnmarkssykehuset og direktør Ole Hopes bli nødt til å legge fram hele utredningen – en utredning som kan sparke bein unna deres plan om å kutte ortopedisk kirurgi i Alta.

Direktør Hope har i styremøte hevdet at rapporten om dagkirurgien i Alta fra Finnmarkssykehusets fagfolk er utdatert, og at han derfor motsetter seg at den gjøres tilgjengelig for offentligheten. Han vil heller ikke la styret bli kjent med utredningen. Det er problematisk, sett ut fra at avgjørelser må tas på et bredest mulig faktagrunnlag.

Tirsdagens styremøte var tillitsbyggende fordi ansatte og kritiske styremedlemmer ikke ville fravike kravet om åpenhet, og grundige saksutredninger og framlegg. Det er derfor utenkelig at direktøren i Finnmarkssykehuset vil ha legitimitet til å holde rapporter skjult, og avvise ROS-analyser for flere dramatiske kuttforslag.

Et av forslagene er nedleggelse av den psykiatriske institusjonen i Tana. I likhet med forslaget om å droppe rus/psykiatriplasser i Alta er konsekvensene i svært liten grad belyst. Her fremstår styret i Finnmarkssykehuset som som svært svakt, da de allerede har gjort prinsippvedtak basert på argumentasjon og framlegg til den nye direktøren. Uten grundige analyser av hva konsekvensene vil være for svært sårbare pasienter, bør det tvinges fram en ny vurdering.