Psykisk helsevern og rus er besluttet prioritert av dagens regjering. Men psykisk syke barn i Finnmark får ikke den hjelpen de har krav på. Det kom fram i en tilsynsrapport fra Statsforvalterne som ble lagt fram for noen dager siden. Altaposten viser 11. juli til at flere har slått alarm rundt forholdene ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Alta. «Mangler ved virksomhetens styringssystem» og ikke bemanningsutfordringer pekes på som hovedproblemet av Statsforvalterne. Også ved BUP Kirkenes er det avdekket kritikkverdige forhold. Mariann Smith-Novik, Foretakstillitsvalgt Norsk psykologforening, Finnmarkssykehuset skriver også i et innlegg i Altaposten 13. juli at «Rekruttering og stabilisering av eget helsepersonell bør gjøres til et kvalitetsmål av våre ledere i Finnmarkssykehuset». Det er noe Pasientfokus støtter opp om.
Psykisk syke barn fikk ikke god nok hjelp: – Kan få store konsekvenser for resten av livsløpet til barnet
Nedslående tilsynsrapport
Pasientfokus har vært på Stortinget i to år. Stortinget har behandlet den vanskelige situasjonen for barn og unge med behov for psykiske helsetjenester flere ganger, sist i juni i år. Innstillingen som ble behandlet var på bakgrunn av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein og Freddy André Øvstegård (SV) om et bedre tilbud til barn og unge med behov for psykiske helsetjenester.
Ga tilbud om time med få dagers varsel, ifølge rapport. Unngikk fristbrudd når pasientene ikke kunne møte
For ett år siden, 2. juni 2022, debatterte vi i Stortinget en lignende sak. Da var det et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad (Krf) om å sikre psykisk syke barn og unge under 13 år i Norge et tilgjengelig tilbud 24/7. Ved behandlingen i juni i år var jeg sakens ordfører og viste i debatten til de ulike synspunkter i saken, og at de ulike komitémedlemmene vil redegjør de enkelte partienes syn i saken. Helse- og omsorgskomiteen var enige i noen punkter, og uenige i andre.
Hele komiteen var enige med forslagsstillerne i at det er avgjørende at barn og unge som trenger psykisk helsehjelp, får god hjelp så raskt som mulig, uten lang ventetid og uavhengig av foreldrenes sosioøkonomiske situasjon. Alle var enige om at de psykiske helsetjenestene i spesialisthelsetjenesten må styrkes og utvikles videre. Det var også enighet om at det er viktig med et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene, og at Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, BUP, skal jobbe enda mer utadrettet enn i dag.
Men komiteen har også sine uenigheter. Det ble fremmet seks mindretallsforslag i innstillingen, mens komiteens tilråding var at Stortinget ikke skulle vedta forslaget vi hadde til behandling og som hadde som utgangspunkt om et bedre tilbud til barn og unge med behov for psykiske helsetjenester.
Hva mener Pasientfokus?
Vi i Pasientfokus får stadige henvendelser fra fagfolk og fra familier som viser til hvordan kutt i psykisk helsevern påfører syke unge og deres familier store utfordringer. Fra Pasientfokus side er det viktig at psykisk helse prioriteres sterkere og at barn og unge skal prioriteres.
Ifølge fagfolk i Finnmark hadde BUP en ventetid på 78 dager i april 2023 for ungdom til behandling. Tallet fra mai var høyere. Maksfristen for behandlinger for barn og ungdom i Norge er på 35 dager. Barn og ungdom i Finnmark hadde i april 43 dager lengre ventetid enn makstiden i resten av Norge. To måneder er lang tid når noen er psykisk syk. Da kan situasjonen være helt annerledes enn da barnet og foreldrene oppsøkte hjelp. Det haster med å styrke barn og unges psykiske helsetjenester – det må være det viktigste budskapet fra Stortinget i dag.
Til helseministeren er det igjen viktig å presisere: Når ungdom har psykiske utfordringer, sliter familien. Mange foreldre fra Finnmark og Nord-Norge har tatt kontakt med meg og forteller at de opplever at belastningen er for stor når helseapparatet ikke fungerer slik det skal. Foreldrene forteller at de er helt utslitte, de har vært nødt til å sykmelde seg, andre foreldre sier at de er godt på vei inn i uføretrygdens rekker. Det er alvorlige feil med prioriteringer innen helse i Norge når foreldre blir uføre i en alder av 40–50 år fordi barna sliter psykisk og ikke får den hjelpen de rettmessig har krav på. Disse foreldrene taper økonomisk i dag, de vil også tape pensjonspoeng, og de kommer til å slite med dårlig økonomi i framtiden. Men bekymringene de har for sine psykisk syke barn gjør at foreldrene og hele familier også taper livskvalitet. Ungdom med psykiske helseutfordringer må få verdige liv, og når de får verdige gode liv - får også foreldrene og øvrig familie verdige liv.
Stortinget har altså i løpet av ett år behandlet minst to saker om bedre tilbud til barn og unge med behov for psykiske helsetjenester. Begge gangene stemte flertallet ned forslagene som var lagt fram.
Psykisk helse vil imidlertid bli en del av arbeidet i Helse- og omsorgskomiteen også i 2023/2024. Dagen etter behandlingen i Stortinget la regjeringen frem Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033). Arnhild Lauveng i Psykologforeningen sa til Dagens Medisin 9.juni at opptrappingsplanen med sine tre milliarder ikke er nok. Men at Norsk helsevesen må likestille psykisk og fysisk helse, slik regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen. Det er vi i Pasientfokus enig med Psykologforeningen i.
23. juni i år hadde Pasientfokus møte med direktøren i Helse Nord. Det var Pasientfokus som inviterte Helse Nord til å bli med på en samtale om fremtiden i nord i lys av den de ulike kommisjonsrapportene som er lagt fram i år. Der viste vi også til at dagens regjering har lovet å korte ned på køene for å få psykisk helsehjelp - og at INGEN barn skulle bli avvist av psykiatrien.
Dette er viktig fordi:
Fasiten er at siden 2019 har køene innen psykisk helsehjelp økt kraftig og i 2022 var det rekordmange klager til Pasient- og brukerombudet.
Psykisk helsehjelp til barn er fult av gode intensjoner, men lite handling. Fokus må snues - Regjeringen må gjennom sin opptrappingsplan for psykisk helse ta sats for de neste ti-årene. Stortinget må bli med på en forpliktende avtale over flere stortingsperioder. SÅ må helseforetakene henge seg på.
Vi i Pasientfokus mener at noen av pengene som staten har bevilget må brukes på ansatte – slik at de føler seg ivaretatt – i tillegg må man se pasientene først.
Pasientfokus utfordret Helse Nord på å innføre en ny målkrav til ledere – også innen psykiatiren - om at Helse Nord med alle underliggende foretak også Finnmarkssykehuset skal kunne måles på om de er RÅBRA på å rekruttere ansatte og så beholde ansatte i et langt arbeidslivs perspektiv.