Sjelden har et landsmøte i Arbeiderpartiet vært viktigere for Finnmarks framtid, og for det partiet som har styrt Finnmark sammenhengende siden 2. verdenskrig. Ender Arbeiderpartiet fredag opp med et vedtak som ikke sier et nei til elektrifiseringen av Melkøya, og et vedtak som gir Ap mulighet til å tvinge gjennom et ja til elektrifiseringen, kan det være banesår for Ap som styrende parti i nord. I alle fall for flere år framover.

Altaposten har siden sommeren 2022 hatt en artikkelserie som har belyst konsekvenser ved elektrifisering med landstrøm – og hvilke alternativer som finnes til avkarbonisering av Melkøya uten å «rane» til seg strømmen. Strøm som kan være avgjørende for Finnmarks evne til verdiskaping og utvikling.

Det er i hovedsak to politiske avgjørelser og utviklingsplaner vi har belyst. At oljen utenfor Finnmark bøyelastes og føres rett sørover uten ilandføring, må sies å være et klart brudd på samfunnskontrakten om betydelige ringvirkninger for lokalsamfunnene, etter hvert som oljeaktiviteten har beveget seg nordover.

Ap har i opposisjon sagt at ikke en dråpe olje skal opp, uten at den ilandføres, men i posisjon latt det være opp til hva Equinor finner lønnsomt. Nå gir Ap-ledelsen nok en gang Equinor (tidligere Statoil) egne lønnsomhetsberegninger avgjørende vekt foran samfunnsinteressene, nå ved at Equioinor med regjeringens hjelp er i ferd med å legge beslag på 3,6 TWh til Equionors plan for elektrifisering av Melkøya.

Demokratiet satt ut av spill

Elektrifiseringen er på regjeringens bord «endret plan for drift og utvikling av Melkøya» (PUD). Planen er kostnadsberegnet til 13,2 milliarder kroner, altså under kravet til å at saken skal behandles av Stortinget.

Det er også et annet krav, ett av tre, som sier at regjeringen må legge saken fram for Stortinget når PUD vil medføre betydelige samfunnsmessige konsekvenser. Regjeringspartiene Ap og Sp har avvist at elektrifiseringen vil ha store samfunnsmessige konsekvenser for Finnmark.

Det selv om konsekvensene allerede er dokumentert både som betydelige og akutte. I Finnmark, er flere titalls nye etableringer avvist, enten skriftlig eller muntlig av Statnett, fordi det ikke er strøm tilgjengelig fordi elektrifiseringen av Melkøya har fått reservert tilnærmet all tilgjengelig framtidig kraft.

Bare i Alta-regionen har potensielle etableringer på mellom 600 og 1000 arbeidsplasser fått nei, ifølge en beregning fra Alta kommune. Samtidig har andre fått så klare muntlige signaler fra myndighetene om at de ikke har sett seg tjent med å bruke ressurser på en søknad som uansett ville fått avslag.

Fra lederen i energikomiteen på Stortinget og nestleder i Finnmark Ap, Marianne Sivertsen Næss, statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland, er beskjeden klar: Elektrifiseringen vil ikke medføre noen akutt krise, eller store samfunnsmessige konsekvenser, og det er fullt mulig å både elektrifisere Melkøya med landstrøm, holde lave strømpriser og ha strøm til nye etableringer. Påstaden som serveres er mer av alt, linjer som skal være på plass i løpet av noen få år og en like snarlig realisert ny kraftproduksjon.

Kraftmengden som skal nyttes for elektrifisere Melkøya er ifølge regjeringen både mulig og realistisk å erstatte med ny produksjon av fornybar energi. Det underkommuniseres at Melkøya med en slik løsning vil legge beslag på kraft tilsvarende produksjon til fem til seks Alta Kraftverk (0,7 TWh). Samtidig at ny produksjon skal være på plass før 2028, ifølge retorikken til nestlederen i Finnmark Ap, som ofte repeteres av energiminister Terje Aaslang og statsminister Jonas Gahr Støre. Fra Sivertsen Næss, Gahr Støre og Aasland har vært gjort iherdige forsøk på å få Finnmark Ap til å tro at regjeringen kan trylle vekk kraftmangelen.

Entydig krav fra finnmarkingene

Finnmarkingene har imidlertid ikke latt seg overbevise. Syv av ti sier klart nei til elektrifisering av Melkøya med landstrøm i en måling InFact har gjort for Altaposten og NRK.

Kun to av ti støtter regjeringen som vil forbeholde kraftressursen i nord for Equinor til elektrifseringen av Melkøya. Et annet interessant moment, er at den samme målingen tilsier sier at 1 av 2 velgere mener at avgjørelsen, den som i realiteten kommer fra landsmøtet fredag, vil ha avgjørende, eller nesten avgjørende, betydning for valg av parti ved høstens valg.

Det er lenge til høstens valg, men det er vanskelig å se for seg at Ap skal få tillit hos velgerne i nord, dersom de velger å styrke Equinors bankkonto i stedet for å bruke kraftressursen på å holde lave strømpriser og utvikle grønne kraftkrevende prosjekt i Finnmark.

Selv om vi ikke har noen målinger som understøtter at velgerne i Nord-Norge reagerer på samme måte som finnmarkingene, er det grunn til å tro at reaksjonen vil være i tråd med samme trend.

For i hele landsdelen går Melkøya-elektrifiseringen på bekostning nye etableringer. Selv etableringer med relativt små kraftbehov får nei i det Statnett beskriver som en kommende kraftkrise i nord.

Høyre, Frp og Sp med dobbeltspill

Svært mye tyder på at det kun er landsmøtet i Arbeiderpartiet som kan stoppe Aasland og Sivertsen Næss på veien mot elektrifiseringen av Melkøya. Flere parti driver nemlig et dobbeltspill:

  • Senterpartiet har landsmøtevedtak om å si nei til elektrifisering av Melkøya, et vedtak gjort på tverrs av ønskene til en regjeringstro ledelse i partiet. På Stortinget har Sp i flere dok-8-saker stemt med regjeringen og støttet opp om et ja til Equinors PUD. Blant annet har Sp sagt nei til at det er store samfunnsmessige konsekvenser, og at regjeringen kan alene kan avgjøre PUD-søknaden fra Equinor. Det gjør Senterpartiet vel vitende at Ap har flertallet i regjeringen, og at partiet kan ta dissens her uten at det stopper Ap fra å godkjenne elektrifiseringsplanen.

  • Frp lokalt og regionalt roper høyest med en advarsel mot elektrifisering og beskriver de samfunnsmessige konsekvensene for Finnmark, og Nord-Norge, som dramatisk. På Stortinget ser ikke Frp noen store samfunnsmessige konsekvenser for Nord-Norge. Derfor gir Frp regjeringen grønt lys for å avgjøre elektrifiseringen selv, om de vet at flertallet i regjeringen vil si ja.

  • Høyre, som på sitt årsmøte stemte ned «Høyre i nord», som ville ha et klart nei til elektrifisering. På stortinget har Høyre rett nok stemt for et vedtak som pålegger regjeringen å vurdere også karbonfangst som alternativ til elektrifisering med landstrøm, men fikk i forhandlinger med opposisjonen gjort formuleringene i vedtaket så uforpliktende at det er grunn til å stille spørsmål om vedtaket vil ha noen betydning. I likhet med Frp mener Høyre at de samfunnsmessige konsekvensene ikke betinger at Stortinget skal behandle elektrifiseringen.

Landsmøtet avgjør

Landsmøtet til Ap kan tvinge regjeringen til å snu og dermed måtte si nei til elektrifisering av Melkøya. Blir vedtaket rundt formulert og uten en klar retning, tilsier mye at regjeringen, mot et mindretall fra Senterpartiet, vil si ja til Equnors PUD om bruk av landstrøm for å elektrisere Melkøya.

Det skjer til tross for at det i Stortinget er et reelt flertall for å si nei til elektrifisering av Melkøya.

Følgende partier har sagt et klart nei til bruk av strøm fra det ordinære nettet for avkarbonisering av Melkøya: KrF, SV, MDG, Frp, Venstre og Senterpartiet, totalt 84 representanter. De som sier ja er Ap og Høyre, totalt 84 representanter. Den siste av de 169 representantene heter Irene Ojala, og er valgt inn fra Finnmark for Pasientfokus. Hun har hele tiden gjort det klart at hun representerer Finnmarks interesser, uavhengig av Ap har som sitt viktigste mål å legge til rette for at Equinor skal tjene milliarder per år på avkarboniseringen.

Dermed er det 85 mot 84 representanter som sier nei til Equinors plan om avkarbonisere Melkøya med å bruk av strøm fra land.

Avgjørende i Alta?

Det er imidlertid landsmøtet til Ap, og ikke Stortinget, som i realiteten er de eneste som kan sikre at Finnmark og Nord-Norge får beholde kraften tilsvarende fem til seks Alta Kraftverk til å utvikle Finnmark.

For Monica Nielsen, som er en av ni delegater fra Finnmark, er det grunn til å tro at vedtaket også kan bli avgjørende om hun får tillit hos velgerne til en ny periode som ordfører i Alta. Paradokset er at hun selv har vært en av de tydeligste og klareste i advarslene om dramatiske konsekvenser for Finnmark om strømmen som skal brukes til å utvikle Finnmark i stedet gis til Equinor.