Norge er lite land, men en stor og viktig havnasjon med rike fiskeressurser. Det gir oss mange og viktige arbeidsplasser, og ikke minst gir det store inntekter til landet vårt. For fisken i havet, den eier vi i fellesskap.
Nylig la fiskeriministeren fram den nye kvotemeldingen, som har fått tittelen «Folk, fisk og fellesskap». Meldingen er veldig viktig, for den avklarer hvordan vi skal utnytte og fordele de verdifulle fiskeriressursene våre.
Ber fiskerne sjekke om de har fått riktig torskekvote
Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet ved roret stakes det nå ut en ny kurs i fiskeripolitikken, med en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av fiskeressursene. Vi mener dette er helt nødvendig. Kvotemeldingen som Solberg-regjeringen la fram i 2020 førte til uro, usikkerhet og mange ubesvarte spørsmål langs kysten. Den tok heller ikke inn over seg de klare advarslene som kom fra Riksrevisjonen, som dokumenterte en utvikling som gir grunn til bekymring: Mer av ressursene samles på stadig færre hender, kystsamfunn svekkes, og i flere fiskeriavhengige samfunn har aktiviteten gått ned. Fiskeflåten er blitt mindre variert, fordi de store stadig har blitt større. Dette er ikke en utvikling vi ønsker oss, og dette er noe regjeringen vår nå gjør noe med.
Den minste flåtegruppen, den viktige kystflåten, skal nå få fiske en større andel. Blant annet gjeninnfører vi den såkalte trålstigen, som er et system for fordeling av torskekvoter mellom hav- og kystflåten i nord, og som det er bred enighet om i næringa. Dette skal sikre en mer rettferdig fordeling mellom store trålere til havs og mindre båter som fisker langs kysten. Denne ordningen ble fjernet av forrige regjering, og i vinter har vi sett at det har rammet spesielt kystflåten siden torskekvotene har gått ned.
Vi vil innføre begrensinger for eierskap i kystflåten, nettopp for å stoppe utviklingen med at stadig flere ressurser samles på færre hender.
Vi innfører en sammenslåingsordning for den minste kystflåten under 11 meter, slik at sjarkfiskere langs hele kysten får mulighet til å utvikle seg videre, ved at de kan slå sammen kvotene og fiske den samlede kvoten fra ett fartøy. Dette er også viktig for å bedre sikkerheten for en av våre mest utsatte yrkesgrupper.
Dette er noen av endringene som nå foreslås, for å sikre aktivitet og bosetting i lokalsamfunn langs kysten. Den minste flåten er også viktig for å rekruttere nye inn i næringen.
Vi kommer også med viktige avklaringer på hva som skal skje med de såkalte strukturkvotene når disse skal falle tilbake til fellesskapet fra 2027. Her har regjeringen lyttet til næringen og valgt en løsning som vi mener vil skape ro og mer forutsigbarhet. Strukturkvotene skal fordeles tilbake til fiskeflåten og den fartøygruppen de opprinnelig kom fra når tidsbegrensingen utløper. Fordelingen skal skje etter en modell med full effekt til båtens grunnkvoter, og halv effekt til de gjenværende strukturkvotene. Dette høres sikkert teknisk ut for mange, men det viktigste her er at vi følger opp de forutsetningene som ble lagt til grunn da den rødgrønne regjeringen innførte en tidsbegrensing på strukturkvotene i 2007. Og de som har investert i kvoter, får tilbake litt mer enn de som ikke har gjort det. Det er rettferdig, og det viser at vi er forutsigbare.
Fisken i havet er en knapp ressurs som hører til fellesskapet, og som fiskeren dermed høster på fellesskapets vegne. Den ekstra avkastningen som fiskerinæringen kan oppnå ved å utnytte begrensede naturressurser, er det vi kaller «ressursrente». Regjeringen kommer med en viktig avklaring om at ressursrenten i fiskeriene fortsatt skal hentes ut i form av aktivitet og bindinger til lokalsamfunn langs kysten. Den eksklusive retten fiskerne har til å høste av våre felles ressurser, inneholder en samfunnskontrakt om å levere fisken til bearbeiding i lokalsamfunn langs kysten. Regjeringen jobber derfor videre med flere tiltak for økt bearbeiding på land. Vi må nemlig foredle mer av både villfisk og oppdrettsfisk her i landet, slik at vi kan sikre flere helårlige arbeidsplasser og økt verdiskaping basert på sjømaten vår. Men ikke alt kan løses gjennom kvotepolitikken.
Med Arbeiderpartiet i regjering tar vi nå landet vårt i en bedre og mer rettferdig retning i fiskeripolitikken. Det er godt nytt for kysten, og det er godt nytt for hele Norge. Det handler om folk, fisk og felleskap.