Internt i Arbeiderpartiet foregår det en debatt om hvordan partiet ledes, eller kanskje mer korrekt hvordan partiet ikke ledes. Det er en total avsporing når debatten handler om kontroversielle Trond Giske og hans Nidaros Sosialdemokratiske Forum (NSF).
Arbeiderpartiets katastrofale meningsmåling på 16,9 prosent sist uke burde utløse en diskusjon om partiets politikk og lederskap. I en slik diskusjon er Giske spilt ut over sidelinjen grunnet nær historie. Hans politiske budskap treffer imidlertid svært mange potensielle velgere, og i stedet for å oppfatte Giske som en trussel, burde det utløse en debatt om hvordan partiet må framstå for å nå ut med et budskap som gir Ap tillit.
Stiller helseministeren til veggs etter operasjonsstue-stans
Ekstrem Ap-krise i Alta
Ap har dyrket fram en krise for partiet i Alta. Med åpne øyne har man fra Youngstorget sett at Arbeiderpartiet, som har vært styringsparitet med et solid grep om velgerne i den største kommunen i Finnmark, har mistet grepet. Vekstsenteret i et kriserammet landskap i nord, har gått fra å være en rød kommune med Ap i en nokså enerådende posisjon, til det som partiet selv beskriver som krisetall både i valg og målinger.
Kjennetegn her har vært at partiledelsen sentralt har framstått uten evne til å lytte, med ren arroganse og ikke minst et lederskap som ikke tar folket på alvor. På årsmøtet til Alta Ap i 2020 var nestleder Bjørnar Skjæran gjest. Han ba partimedlemmene stille opp for partiet, banke på dører og snakke om solidariteten partiet står for. Av over 20 som gikk på talerstolen telte Altaposten kun to som ikke fortalte Skjæran at partiet måtte lytte, og ta signalene fra lokalparti og folk om en ny sykehusstruktur.
Velgerne ville ha svar på hvorfor Ap sa nei til en kunnskapsbasert, uavhengig utredning av en sykehusstruktur, som skulle gi svar på hvilken organisering som ville være best for finnmarkingene totalt sett. Svaret fra Skjæran, Jonas Gahr Støre og øvrig partiledelse var at sykehusstrukturen lå fast, og at folk i Alta og Kautokeino må leve med et tilbud som ikke gir trygghet for liv og helse. Den totale mangelen på empati med unge kvinner som tvinges til å reise 14 mil for å få et trygt fødetilbud (fødeavdeling), ofte over en fjellovergang som er mer stengt enn åpen i perioder, får potensielle Ap-velgere til å steile. Det samme når manglene av akuttilbud eller sengetilbud tvinges svært syke eller hardt skadde til den samme usikre og tidskritiske sykehusveien. Ikke minst forventer velgerne at Ap-lederne må forstå eldre pasienter og deres pårørende når de i mangel på tilbud og sengeplasser på Klinikk Alta tvinges til ekstrabelastningen som framstår som fullstendig unødvendig.
Årsmøtedeltakerne tryglet i 2020 Skjæran om at han og ledelsen måtte møte frustrasjonen med å ta innbyggerne på alvor. Tidligere ordfører Odd Arne Rasmussen bønnfalt Skjæran om å gjøre noe med tillitskrisen. Rasmussen ba om dialog, en aktiv styring for å sikre at en tredel av innbyggerne i Finnmark fikk et helsetilbud på nivå med det som andre sammenlignbare byer og områder har.
I stedet for å ta advarselen på alvor har Ap både sentralt og på fylkesnivå konsekvent blokkert for utredninger og fakta.
Hilsen til partisekretæren: Operasjonsstue blir avgjørende for Ap i neste valg
Ap-kommunen uten rød ordfører?
Parallelt med fallet i oppslutning for Ap i Alta, som også truer partiets posisjon i Finnmark, har en klar trend i valgkampene vært at Jonas Gahr Støre, og sentrale helsepolitikere og nøkkelpersoner på Youngstorget, ikke har kommet til Alta for å møte velgerne.
I stedet har man reist til Hammerfest for å understreke at Alta verken skal ha fødeavdeling eller akuttilbud. Mangel på empati fra Youngstorget for kravene om trygghet for liv og helse, har gjort at Alta Ap har en vanskelig oppgave foran seg når de skal forsøke å sikre fire nye år for ordfører Monica Nielsen.
Regjeringspartiet Senterparti lovte fødeavdeling og akuttilbud til Alta, og sa på riksdekkende TV at dette var et nærmest ultimatum for regjeringsdeltakelse. Partner Ap satte foten ned, og i regjeringserklæringen er eneste lovnad at Klinikk Alta skal utvikle nye tilbud og kapasitet for å ivareta befolkningen.
Når ingenting har skjedd, heller med denne lovnaden, er det mest interessante at regjeringen i sitt forslag til stasbudsjett omdisponerer 15 millioner kroner som Stortinget bevilget til ultraren operasjonsstue i budsjettet for 2021. De brutte lovnadene fra Ap og Senterpartiet øker tillitskrisen.
Måten regjeringen nå stopper planene om ultraren operasjonsstue og dagkirurgisk senter er ikke bare en provokasjon, men en krigserklæring ovenfor velgerne.
Alta Ap og ordføreren kjemper en kamp for å redde operasjonsstuen, og har gjennom Alta kommune tilbudt tilnærmet gratis lokaler i et spleiselag. Alt tyder på at både operasjonsstuen og lovnaden om utvikling av klinikken er tapt.
Partisekretær Kjersti Stenseng var nylig i Alta for å forberede valgkampen. Hun ble i sterke ordelag fortalt konsekvensene for innbyggerne, men også hvilke reaksjoner dette ville skape i den kommende valgkampen, dersom partiet ikke ordner opp.
Mye tyder på at den nasjonale trenden med dramatisk fall i oppslutning også har nådd Finnmark. Fortsetter trenden fra tidligere valg i Alta, vil et Ap-flertall i Nye Finnmark fylkesting kun være en drøm for Ap. Ikke minst framstår Nordkalottfolket og Pasientfokus, om de stiller liste i Finnmark, som nye realistiske styringsparti på bekostning av Ap.
Tidligere ordfører: – Kan koste Alta dyrt
Et godt lokalsykehus
Velgerne i Alta krever fødeavdeling og akuttilbud. Det betyr i praksis et godt lokalsykehus uten svært spesialiserte tilbud.
Jeg har sist uke opplevd et drama, det som for oss pårørende fortonte seg om en kamp på liv og død. Et barnebarn ble mandag for snart 14 dager tilbake sendt til sykehus med luftveisproblemer. Tilstanden var så alvorlig at det ble rekvirert ambulansefly. Til alt hell var flyværet i Hammerfest så ille at UNN og intensivavdelingen for nyfødte ble destinasjon, i stedet for Hammerfest sykehus.
Denne avdelingen på UNN er ikke bare i elitedivisjonen, den framstår som topp i den øverste divisjonen. Uten å snakke ned barneavdelingen i Hammerfest, som får mye skryt også hos UNN-ansatte, kan det konstateres at den er flere divisjoner under intensivavdelingen ved UNN.
Selv under våking og de mest dramatiske timene ga kompetansen og erfaringen hos leger og pleiere oss en ro og trygghet som var uvurderlig. Værforhold, flaks eller uflaks, skal ikke avgjøre om pasientene får et helsetilbud som gir sikkerhet for liv og helse. Denne gang kan flaks ha vært medvirkende til at den vesle pasienten synes å ha kommet over krisen.
– Jeg hadde aldri trodd at vi kom til å få så dårlig oppslutning i Alta
Vern om UNN
Et sykehus i Alta skal ikke behandle kritisk skadde og pasienter med svært alvorlig sykdom. Da er nærhet underordnet kompetanse og kvalitet. Mitt inntrykk er at det er et unisont ønske i slike tilfeller om å komme raskest mulig til der hvor det er størst mulighet for å få hjelp og god behandling.
Derfor er det få som ønsker et lokalsykehus med spesialiserte funksjoner i Alta. Tilbud som uansett vil være preget av en kamp for å sikre kompetent personale. Antallet pasienter kan fort bli altfor lavt til at leger og pleiere kan få nødvendig erfaring og trening i spesialitetene.
Fortsatt må høyt spesialiserte medisinske områder være sentralisert, og UNN må få en slik rolle for hele Nord-Norge. Derfor må også PCI-tilbudet (hjerte) samles i Tromsø, og eksperimentet med å fragmentere fagmiljøet ved UNN med oppbygging av tilbud i Nordlandsykehuset må stoppes.
Hva har dette med Ap å gjøre? Jo, Ap har vist styringsvegring, og har overlatt alle grep i helsetilbudet til foretaksstyrene. PCI-vedtaket er en katastrofe, ikke minst for finnmarkingene som har lange reiseavstander og er helt avhengig av et velfungerende tilbud ved UNN.
Finnmarkingene er allerede på topp i dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdom og taperen av PCI-vedtaket.
Foretaksstyrene er uten politisk kontroll, og uten demokratisk medvirkning. Ingen stilles til ansvar, og demokratiet som på andre samfunnsområder skifter ut, eller fornyer beslutningstakere, er satt helt ut av spill.
De såkalte profesjonelle styrene har kjørt økonomien i foretakene til «konkursnivå», men får fortsatt helseministerens tillit. Et av utslagene er at den vedtatte nye intensivavdelingen for nyfødte ved UNN er satt på vent, i likhet men andre helt nødvendige oppgraderinger ved UNN. Ny intensivavdeling for nyfødte er en helt nødvendig investering for å sikre de aller minste og mest sårbare et tilbud som kan være forskjellen på liv og død.