Det et ingen rasjonell grunn til at Equinor ikke dekker kostnaden ved å aktivere egne energiressurser på stedet for å skaffe elkraft og damp/varme til Snøhvit Future. Alternativet er å velte kostnaden, og ulempene ved en nærmest eksistensiell svekking av elforsyningen, over på en hel landsdel. Hvor er logikken ved å selge gass til Europa, for blant annet, å produsere elkraft i gasskraftverkene der, samtidig som man vil erstatte elkraft produsert med naturgass lokalt med grønn fornybar kraft fra nettet og dermed flytte utslippet til Europa?

I en kronikk datert 12. april 2023, Fremtiden til LNG-fabrikken på Melkøya - Equinor av Trond Bokn, direktør for prosjektutvikling i Equinor skriver han:

– «Snøhvit Future er det største industriprosjektet i Nord-Norge med ambisjoner for fortsatt aktivitet og verdiskaping mot 2050. Prosjektet kutter utslipp og bidrar til energisikkerhet i Europa» E24 har en reportasje om elektrifisering av Melkøya 28. januar Equinor forsvarer Melkøya-prosjektet: – Mye mer enn en stor kraftforbruker – E24 derTrond Boken får spørsmålet:

– Hva skjer hvis man ikke gjør noe på Melkøya? Svarer Trond Bokn: «Uten Snøhvit Future med kompresjon og elektrifisering, så er det ingen garanti for at Hammerfest LNG lever ut over 2029. Det vil i så fall få store ringvirkninger»

Disse to sitatene trenger noen kommentarer:

– Å påstå at Snøhvit Future, som forutsetter elektrifisering, vil kutte utslipp er ikke korrekt. De reelle utslippene til atmosfæren ville derimot mest sannsynlig øke. Paradoksalt nok ville tallene for utslipp i Norge ha gått kraftig ned.

– Når det trues med mulig stopp etter 2029 uten elektrifisering unnlater Equinor å opplyse om at Snøhvit Future utmerket godt kan driftes på basis av egenprodusert kraft ved å øke antall gassturbiner.

Her er det å bemerke at behovet for kraft ved planlagt elektrifisering også innbefatter drift av elektrisk dampkjele. Ved egenproduksjon av elkraft vil varmtvann/damp til driften fortsatt dekkes av spillvarme fra gassturbinene. Konsekvensen er at behovet for elkraft produsert på anlegget må være vesentlig lavere enn 3,28TWh, trolig nærmer 1,8 (ved fullelektrifisering er uttak av elektrisk effekt på maksimalt 410MW, Kilde: NVE).

Per nå er kapasiteten på gassturbinene 229 MW elkraft og 197 MW varme som tilsvarer 1,83TWh og 1,57TWh på årsbasis (NVE norm: 8000 timer drift/år). Tallene tyder på at Equinor ved elektrifisering vil bruke nær 1,5TWh = ca. 1 % av norsk ren elkraft til å «koke» vann!

Det er en energi- og klimamessig fordel at en del av gassen anvendes lokalt uten først å bli transformert til LNG (gass i flytende form) som krever energi i form av elkraft og i tillegg forbruker bunker (diesel/tungolje) som generer ekstra CO2 for nedkjøling og transport til markedene.

Ulempen er at Equinor går glipp av salgsinntekten for denne gassen og i tillegg må betale avgifter og kvotekostnader for innenlandske utslipp. Dette er muligens hovedmotivet for elektrifisering, da den, som nevnt, ikke kan dokumenteres som et reelt klimatiltak.

Forslaget om elektrifisering av Melkøya føyer seg inn i en kontekst der petroleumsindustrien og ansvarlige myndigheter refererer til nedgang i norske utslipp som klimatiltak selv om hele eller store deler av reduksjonen skyldes at utslippene blir flyttet utenlands. Dette gir inntrykk av at vesentlige deler av norsk klimapolitikk baser seg på en lek med tall som ikke beskriver de reelle følgene for utslipp til atmosfæren.

Nevnte problemstilling aktualiseres i rapporten som oljeindustriens intresseorganisasjon for Offshore Norge bestilte hosThema Consulting.

Den har tittelen «Elektrifisering av olje- og gassektoren – har det global klimaeffekt?»

Både bestillingen av rapporten, innholdet og kommentarene viser tydelig at den globale klimaeffekten er usikker og omdiskutert. En rapport som bygger på et luftslott (aftenbladet.no)

Altaposten har en artikkel om økonomiske følger for Equinor ved en eventuell realisering av planer for Melkøya. Omtalen gjelder i prinsippet alle felt som får økt salg av gass pga. elektrifisering og i tillegg slipper å betale avgifter samt kvotekostnader for innenlandske utslipp. Gir gavepakke på 75 milliarder. Regninga må finnmarkingene betale - altaposten.no.

Innholdet i linkene under tyder på at Equinor har lykkes med å overbevise vår Olje- og energiminister og sentrale representanter for opposisjonen om at elkraften må komme fra nettet dersom Snøhvit Future skal kunne bli en realitet. Dette gir inntrykk av å være en subtil strategi for ubemerket å føre ansvarlige myndigheter inn i et hjørne, med kun en utgang: Støtte elektrifisering fra land- koste hva det koste vil.

Hentet fra iFinnmark:

Aasland forsvarer Melkøya-elektrifiseringen – «Et fantastisk industriprosjekt». Hammerfest, Melkøya Aasland forsvarer Melkøya-elektrifisering: – Et fantastisk industriprosjekt (ifinnmark.no)

Erna frykter at dersom ikke elektrifiseringen løses, kan det bli slutten på Snøhvit, hevder Erna Solberg i Altaposten. (se linken nederst)

Dersom Equinor reelt vil redusere globale utslipp, kan det satses på CCS, men investeringen er høy. Det finnes allerede relevant infrastruktur for dette på Melkøya. Settes avgifter og kvotekostnader for innenlandske utslipp til 1500NOK per tonn CO2, og det forutsetter at 85 % av et antatt utslipp på 850 000 tonn CO2 blir deponert per år, vil årlig innsparingen bli vel 1 milliard NOK per år. Det bør være et element i vurderingen av CCS.

Endre Haraldseide

Cand.agric.