Ved elektrifisering av Melkøya tappes landsdelen for elkraft, utslippene fra gassturbinene flyttes til utlandet, energiutbyttet av gassen svekkes da spart gass i turbinene må omformes til LNG samtidig som transport og kjøling av denne øker de globale utslippene.
Lavere utnyttelse
Planene for Melkøya er overraskende, da oppgitt grunn for elektrifisering ikke er til stede: Vesentlig lavere utnyttelse av gassen på plattformene enn i gasskraftverkene i EU; henholdsvis 35 og 70 prosent.
På Melkøya er effektiviteten på gassturbinene også ca. 70 proent, noe som muligens er høyere enn det reelle middelet for gasskraftverkene i EU.
NVEs normtall for utslipp i gasskraftverker i EU er 356g CO2 som gir et middeltall for effektiviteten på 52 prosent.
Situasjonen på Melkøya er spesiell. Gassen som kan spares pga. elektrifisering vil utgjøre et tillegg i produksjonen av flytende naturgass (LNG) og kan eksporteres på det globale markedet med varierende grad av utnyttelse. Nå går gassen til EU.
Forslaget om full elektrifisering til 13 milliarder NOK krever 3,6 TWh og skal redusere utslippene lokalt med 850 000 t CO2 ved at forbrenning av ca. 310 000 t eller ca. 470 millioner Sm³ naturgass i turbinene opphører.
Dette utgjør ca. 8 prosent av planlagt produksjon på Melkøya og 0,4 prosent av norsk gasseksport i 2022. At denne kostbare flyttesjauen muligens får tildelt 2,3 prosent av Norges rene elkraft og samtidig skakk-kjører forsyningssituasjonen i de nordligste fylkene, slik at forbruket av elkraft blir belastet med økte priser og sannsynligvis også linjeleie, er uforståelig.
Prisene harmoneres
Sikring av stabil kraft til anlegget kan på lang sikt utløse utveksling av kraft mellom Nord- og Sør-Norge. I så fall harmoniseres prisene mellom landsdelene.
Energitap og CO2-avtrykk ved å elektrifisere er vanskelig å tallfeste, men det kan pekes på to faktorer som har betydning:
1. Ved å gjøre den sparte naturgassen om til LNG for eksport forbrukes ca. 0,55 kWh/Sm³ og reduserer dermed energiutbyttet. (3,6 TWh fordelt på 6,5 milliarder Sm³ gass, tilsvarende planlagt elektrifisering dividert på framtidig produksjonskapasitet).
2. Utslipp knyttet til transport med gasstanker (framdrift og kjøling) gir ekstra økning i global tilførsel av CO2-avtrykket til LNG med opphav i spart gass.
Ett av Equinors argument for økt tilgang på elkraft fra nettet er nødvendigheten av å drive flere kompressorer på LNG-anlegget og derved forlenge levetiden på Snøhvitfeltet. Dette er underlig. Elkraft er elkraft, uansett opprinnelse. Da elektrifisering flytter nåværende utslipp, og som omtalt, fører til en økning i de globale, bør Equinor dekke opp det økte behovet for elkraft med flere gassturbiner.
Direktør for prosjektutvikling Trond Bokn, Equinor, uttaler til Aftenposten: «Elektrifisering gir de største utslippsreduksjonene på Melkøya på den mest kostnadseffektive måten.»
Havvind koster
Å elektrifisere med havvind er meget kostnadskrevende. Den fordrer «full» tilgang på dyr balansekraft, enten via kabler eller gasskraft, og vil ha samme negative resultat for utslippene og energiutnyttelsen som elektrifisering fra land. (prosessering av spart gass til LNG pluss transport og kjøling av denne) Konstruksjon: vedlikehold og drift vil i tillegg ha et betydelig CO2-avtrykk.
CCS kan redusere CO2-utslippet til atmosfæren vesentlig, men det blir dyrt.
Oppsummering: Ved elektrifisering av anleggene på Melkøya øker de globale utslippene. I tillegg svekkes forsyningssituasjonen for elkraft, samtidig som mye av kostnadene veltes over på andre kraftbrukere. Spesielt hardt blir Finnmark og Troms rammet. Dette kan fort bli et samfunnsøkonomisk tapsprosjekt.
At et så urasjonelt forslag kan bli framlagt, synes å være en direkte følge av grunnlaget for norsk «klimapolitikk», noe som bekreftes i Hurdalsplattformen der det slås fast at klimakutt skal tas i Norge. Ap og Sp lover klimakutt på 55 prosent innen 2030.
Dette øker faren for å iverksette flere tiltak som får ned utslippstallene nasjonalt, der det er vanskelig å dokumentere tilsvarende reduksjon i de globale utslippene.
Grønnvaskingen
Våre myndigheters praktisering av overenskomsten som gjør hvert land ansvarlig for sine utslipp av klimagasser og reduksjonen av disse svekker seriøsitet og troverdighet i norsk klimapolitikk.
Intensjonen med nevnte prinsipp er å få ned de globale utslippene på en oversiktlig og rasjonell måte. Å iverksette ressurskrevende og dyre tiltak med mål å få ned tallene for nasjonale utslipp, og å kalle dem for klimatiltak, uten at disse slår tilnærmet likt ut i reduksjon av globale utslipp, er å føre befolkningen bak lyset.
Denne praksisen hører til i kategorien «Grønnvasking» ».
Et alternativ til elektrifisering av Melkøya som ville gitt reell nedgang i utslippene av CO2 til atmosfæren, kunne vært kjøp av klimakvoter i EUs kvotesystem, men all «reduksjon» skal tas i Norge.
Økonomiske motiver
Økonomiske motiver kan muligens forklare Equinors iver for å elektrifisere petroleumsindustrien.
Ved elektrifisering slipper Equinor avgifter og kvotekostnader til innenlandsk utslipp, samtidig gir salg av den sparte gassen meget store ekstrainntekter.
Å markedsføre olje og gass med lave utslipp knyttet til produksjonen og samtidig kunne tjene på salg av ekstra gass er lukrativt. Dette ser ut til å trumfe den eksistensielle globale utfordringen det er å minske tilførselen av klimagasser til atmosfæren.