I og med at Kristina Hansens debattinnlegg retter seg mot min journalistikk, velger jeg å svare, slik at våre lesere forhåpentligvis kan opprettholde sin tillit til meg og Altaposten.
For øvrig kan leserne bruke linken under for å lese hvorfor lederen av nominasjonskomiteen i Finnmark Ap, mener at Bente Haug og Jarle Mjøen kan ta det helt med ro.
Bente Haug og Jarle Mjøen kan ta det helt med ro
Forstår jeg det rett vil Kristina Hansen ha seg frabedt at Altaposten, i en ordinær nyhetsartikkel, stiller spørsmål ved hvor fritt Finnmark Ap nominerer de som skal toppe listen til Finnmark Ap ved neste stortingsvalg. Vi har både i den aktuelle artikkelen, og i flere andre, vist til at nominasjonen i Finnmark Ap kommer til å handle om tillit. Sentrale problemstillinger er hvem som står for en politikk som har lojalitet til Finnmark, eller om lojaliteten går til partiledelsen på Youngstorget.
Høyst sannsynlig vil en topplass stå mellom regjeringens foretrukne, Marianne Sivertsen Næss, eller Runar Sjåstad, sistnevnte åpenbart en torn i øyet for Ap-ledelsen, spesielt på grunn av hans ståsted i energipolitikken.
Frykter at Ap sentralt får handa på rattet i nominasjonen
Vi er enig i selvfølgeligheten som Kristina Hansen viser til. At det er kommunepartiene og organisasjonen Finnmark Ap som tilsynelatende avgjør nominasjonen. Det vi valgte å stille spørsmål om i artikkelen, er om valget av en statssekretær til å lede nominasjonskomiteen, altså en leder med tette bånd til regjeringens og partiledelse, vil kunne påvirkes av sjefen, Jonas Gahr Støre.
For øvrig har samme Gahr Støre fredag pekt på Marianne Sivertsen Næss, som ny fiskeriminister. Uten at det er bekreftet er det naturlig å tro at Runar Sjåstad med sin finnmarkstilhørighet, som fiskeripolitisk talsperson for Ap og lange erfaring fra rikspolitikken, også var en kandidat.
Kristina Hansen skriver: «Den holdningen, som Haug og Mjøen bygger sin frykt for nominasjon i Finnmark Ap på, presentert i et oppslag i Altaposten i forrige uke, er derfor helt fjernt for meg.»
Så litt voksenopplæring, som beklageligvis kan oppfattes som litt arrogant fra min side, men absolutt ikke er hensikten: Jeg står ansvarlig for journalistikken i artikkelen. Haug er intervjuet og uttaler seg om det politiske som Altaposten velger å referere.
Dette mener Hansen oser av desinformasjon, mistenkeliggjøring og konspirasjonsteorier. Hun undres på at noe slikt i det hele tatt kommer på trykk i en seriøs avis, underforstått at Altaposten ikke er en seriøs avis.
Vi har alle våre undringer, min er hvordan en erfaren politiker, en statssekretær, kan være overrasket over at et seriøst medium forsøker å avklare om det er OK at sentral-leddet i politiske parti plasserer seg i posisjoner hvor de kan bli mistenkt for å påvirke en lokal nominasjonsprosess.
Faktisk mener jeg at dette er kritisk journalistikk og ikke et utslag av at konspirasjoner dyrkes. Tvert om burde ryggmarksrefleksen hos sentrale politikere fortelle at media vil stille spørsmål rundt dette.
Ap kan miste førsteplassen for første gang på 100 år: – Vil svi
Om det kan gjøre undringene til Kristina Hansen mindre viser jeg avslutningsvis til hva Bernt Aardal, som er en av landets fremste valgforskere, kommenterte i den nevnte artikkelen:
«Når det gjelder spørsmålet om sentralpartiers innblanding i lokale nominasjonsprosesser, er det lang tradisjon for at sentralleddet ikke skal blande seg inn i dette. I realiteten skjer det nok, men da på en måte som ikke må være for åpenbar og tydelig. Hvis ikke, er det helt vanlig at lokalpartiene reagerer sterkt. Jeg vil ikke gå nærmere inn i den aktuelle prosessen, men viser bare til at dette er et følsomt tema i alle partier».