Selvfølgelig har jeg ikke sagt at russere ikke skal legge ned blomster ved minnestedet!

Det er bruken av båndet som ikke hører hjemme der. Det er ikke bare jeg som mener det. Jeg kjenner til båndets historie, selv om det blir påstått at jeg har «manglende kunnskap» om den.

Etter at innlegget mitt om dette båndet ble publisert og delt, har jeg fått en enorm mengde støtteerklæringer, fra russere som er like fortvilet og forferdet over Putins krig og Putins regime som jeg er, og fra kolleger som i likhet med meg har brukt hele sitt voksne liv på å formidle russisk språk og kultur, som vi elsker. Ingen kan beskylde oss for kamp mot russere eller uvitenhet.

Symboler kan skifte betydning. Det samme som har skjedd med dette båndet, skjedde for hundre år siden med hakekorset – svastikaen.

Jeg siterer Store norske leksikon: «Hakekorset har fra gamle tider over store deler av verden vært brukt som religiøst symbol, magisk tegn og som ornament.» Det ble «brukt uavhengig innen forskjellige kulturområder.» Man har funnet det i Europa, India, Asia, som et symbol på fred og lykke.

Slik Putins regime tok georgsbåndet i bruk fra 2014, da okkupasjon og krig startet på Krym og i Donbas, valgte Hitler å bruke hakekorset som partisymbol fra 1920. Dermed var hakekorset ødelagt som symbol for noe annet enn nazisme, krig, vold og undertrykkelse.

Som de fleste vet, er båndet forbudt i flere land, og meget omdiskutert i mange andre. Om noen ønsker å bære det, så gjerne for meg, selv om jeg personlig synes det er selvstigmatisering. I dag er «georgsbåndet» det fremste symbolet på Putins forferdelige krigføring i Ukraina, sammen med bokstavene V og Z. Å plassere det på et offentlig krigsminnesmerke blir feil.

St. Georgsbåndet fungerer nå utelukkende som propaganda for Putins krig og Putins regime. Det bør man være klar over også i «vårt fredelige lille Alta-samfunn».

Heldigvis bor vi i vårt fredelige Alta. Jeg har ikke ønske om å skape splid, det er det krigen og propagandaen som gjør. Jeg føler en plikt til å si fra og fortelle. Ut fra Bjørnstjerne Bjørnsons kjente credo: «Dog fred er ei det beste, men at man noget vil». Dessverre er krigsmotstanderne i Russland nødt til å forholde seg tause, slik det russiske folk har gjort i århundrer – «folket tier», som det står i Pusjkins «Boris Godunov», som forteller om en annen urolig tid. De som i Russland i dag tar til orde mot krigen, havner i fengsel.

Med en far som satt i tysk fengsel og fangeleir i fire år under nazistenes herjinger, har jeg selv et sterkt forhold til krigsminnesmerkene. Selvfølgelig må russere, nordmenn, ukrainere og andre sammen legge blomster på dem, men symboler i krigspropagandaen må holdes unna.

Marit Bjerkeng