Stortingsvalget høsten 2025 i Finnmark kan synes langt unna den politiske hverdagen. For noen er dessverre tiden alt for kort. Ingenting tyder på at Ap og SV har planer eller strategi for hvordan tilliten hos potensielle velgere på rød-grønn side skal vinnes.

Finnmark Arbeiderparti har vært representert i «havarikommisjonen» opprettet av partisekretær Kirsti Stenseng og partileder Jonas Gahr Støre. Lebesby-ordfører Sigurd Rafaelsen ble tidlig plukket ut av Støre for å medvirke med analyser fra nord til et parti som har gjort et av historiens dårligste valg.

Bare for noen få valgperioder tilbake ville resultatet blitt betegnet som en katastrofe, og en storstilt «rundvask» igangsatt. Nå synes ikke resultatet å skape særlig bekymring hos ledelsen verken sentralt eller regionalt.

Ja-folk i havarikommisjonen

Det litt uforståelige er, at når partiledelsen skal forstå hva som gikk galt, og finne rett medisin, går de ikke til potensielle Ap-velgere som denne gang har valgt andre parti.

De fortsetter med lyttepostene i Ap-garderoben i Finnmark som på refleks applauderer partiledelsen, og har lojalitet som kompassretning. Eller om mulig enda verre; de lytter til de i Finnmark som har vært premissleverandør for partiets politikk og fått politiske posisjoner som betaling.

Et ferskt eksempel er at Ap i fylkestinget i Finnmark stilte seg bak et forslag som applauderer Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aaslands vedtak om elektrifisering av Melkøya.

For gruppa i fylkestinget er det ekstra viktig at Finnmark skal teppelegges med planer om ødeleggende vindmølleparker. At syv av ti finnmarkinger sier klart nei til elektrifisering og at flertallet i fylkestinget krever alternativet for nullutslipp, karbonfangst og lagring, ble selvfølgelig ikke spilt inn til partiets havarikommisjon. Faktisk er Rafaelsen en av de sterkeste forkjemperne for Melkøya-vedtaket med garanti om storstilt vindkraftutbygging.

CCS ok i Dubai, men ikke i nord

Få ting skyver velgerne lengre vekk enn dobbeltkommunikasjon. Det siste har Ap-ledelsen utømmelige kilder av. På klimatoppmøtet i Dubai sliter Norge med å bli tatt på alvor av et flertall av land som vil fase ut olje og gass som energikilde, i et håp om å redde verden.

Norge, med Jonas Gahr Støre i spissen, er med i den OPEC-ledede klubben med land som ikke har hast med fase ut olje og gass. Ap og Støre sier Norge i stedet vil ha et unntak; at olje og gass som er renset med såkalt karbonfangst og -lagring kan fortsette (CCS).

På hjemmebane, som for oss i nord er Melkøya med landets tredje største punktutslipp på én million tonn CO2 årlig, mener Støre at Equinor ikke har råd til å rense anlegget som i 20 år har vært med å koke kloden. Det selv om Equinor gikk med ufattelige 700 milliarder i pluss i 2022.

Gassen skal fortsatt brennes urenset, ikke på Melkøya, men et eller annet sted i Europa. For i Finnmark, som har kraftmangel i høst- og vintermånedene skal fornybar kraft prioriteres Melkøya. Det tar seg fint ut på statistikken, men ingen klimareduksjon reelt sett. Gassen vil til tross for elektrifiseirng fortsett bli brukt urenset. At det fra eksperthold pekes på at de enorme kraftmengdene som prioriteres Melkøya vil bety at strømprisene i Finnmark i løpet av få år vil være på sørnorsk nivå, synes ikke å bekymre verken Ap eller SV. Gratis barnehage blir raskt nullet ut av økningen i strømprisene.

Det komiske, men framfor alt tragiske, er at Equinor har kjøpt gasskraftverk i Hull i England. Equinor ser Det både som lønnsomt og god klimapolitikk å rense med CCS i England, men ikke i Hammerfest.

Håkon Haldorsen og Alta SV med sterkt miljøengasjement, men som ikke følges opp av SV sentralt. Passivitet i SV sentralt kan gjøre at partiet må ta ansvar for linjebygging til Hammerfest og nye vindparker. Foto: Hanne Larsen

I dødens posisjon

Lillebror på rød side er SV, både nasjonalt og i nord. SV med partilederen fra Øst-Finnmark, Kirsti Bergstø, har imidlertid valgt å plassere seg i dødens posisjon bak Ap. Til tross for at muligheten til å rykke fram i feltet i Finnmark var åpenbar.

Partiet gikk til budsjettforhandlingene med to mål, rettferdig fordeling og en klimapolitikk som tar utfordringene på alvor. Alta SV og Finnmark SV spilte inn til partileder Kirsti Bergstø at partiet måtte kreve at Melkøya-elektrifiseringen ble satt på pause; i påvente av at CCS skulle utredes.

Ingenting tilsier at SV tok kampen med Ap. Det selv om utredning av CCS var gratis, og ikke ville innvirket på budsjettbalansen. Resultatet ble nedslående for alle i SV i nord, og ikke minst Alta SV hvor lokalpartiets Håkon Haldorsen i svært tydelige ordelag i et leserinnlegg sist helg (se link under) klargjorde konsekvensene av regjeringens klimapolitikk nord.

I tillegg til å ha tapt klimakampen på Arbeiderpartiets banehalvdel, står også Finnmark SV uten en eneste profil for listetoppen som kan skape bred tillit.

Dermed forblir partiet i dødens posisjon og en forsvarer også for at regjeringen reelt har innført investeringsstopp i nord. Status er; ikke et eneste infrastrukturtiltak og en steindød NTP for Finnmark.

Hva så med storebror Ap? Når historiens svakeste valg for partiet ikke gir en debatt om lederskap, verken i partiet sentralt eller i nord, så kan neste stortingsvalg bli smertelig. Alt tyder på at Runar Sjåstad, som er en av få i Finnmark Ap som har bred tillit i fylket, ikke vil få ledelsens støtte i en rask kommende nominasjonskamp. Hans ærlige oppgjør med partiets energipolitikk, både med tanke på manglende ilandføring og elektrifiseringen av Melkøya, har allerede fått konsekvenser for han personlig.

Betalt i posisjoner

Han var forhåndsfavoritt til å bli ny leder av energikomiteen etter solid jobb i komiteen gjennom fire år. Han ble skiftet ut med stortingsdebutanten Marianne Sivertsen Næss, som nå styrer partiets energipolitikk med hard hånd. Kortene legges nå sannsynlig for at hun skal toppe Ap-lista ved neste valg.

Tidligere nevnte Sigurd Rafaelsen passer perfekt i ledelsens kabal med en fra vest- og en øst som toppduo. Begge håndplukket av partiledelsen i Oslo som også styrer Finnmark Ap gjennom ledervervet til statssekretær Kristina Hansen.

Hva så med innflytelse til Alta Arbeiderparti? Alt tilsier at vi nok en gang vil se partiets allergi mot Alta, selv om konsekvensene har vært åpenbare de siste valg.

Likevel er det ting som kan tyde på at velgerne er lei maktarrogansen til Ap. Pasientfokus og Irene Ojala har satt seg i respekt på Stortinget gjennom solid og intenst arbeid. Hennes heiagjeng er nå utvidet med fotfeste også i Øst-Finnmark. Med en profilert andrekandidat fra øst kan Pasientfokus aspirere til to mandat, spesielt dersom Ap og SV blir liggende i dødens posisjon, innestengt i feltet og sjanseløs.