Fremtiden for Finnmark står i dag ved en skjebnesvanger korsvei, truet av omfattende inngrep som vindmøller, gruver, kraftlinjer og møte med framtiden. Hvor den pågående Hammerfest-linja representerer bare toppen av isfjellet når det gjelder utfordringene regionen står overfor.
Statens tilsynelatende mangel på hensyntagen til demokratiske prosesser og samiske perspektiver gjør at tvilen om deres engasjement for miljøet og lokalbefolkningen vokser. Erfaringene fra tidligere saker, som Fosen-saken og Alta-saken, har dessverre ikke vært tilstrekkelig lærdom for regjeringen. Den tilsynelatende tryggheten som Statnett viser gjennom mangelen på forbehold i kontrakter, gir grunn til bekymring. Vi kan ikke overse at dette er en kompleks utfordring, ikke bare for det samiske samfunnet og reindriftsnæringen, men for alle som er brukere av naturen i Finnmark.
I kampen for å bevare Finnmarks unike natur og kulturelle mangfold, er det viktig å minne oss selv om de som sier: «Når den siste bjørka er kuttet, når den siste fisken er fisket, innser man at penger ikke kan spises.» Dette uttrykker en grunnleggende sannhet ovenfor debatten vi burde ta i møte med klimautfordringene.
Det er på tide at vi erkjenner at å beskytte naturen er ikke bare et spørsmål om lokale interesser, men en global nødvendighet for framtiden. Vi må stå sammen for å kreve en mer ansvarlig tilnærming til utviklingsprosjekter og sikre at vi ikke ofrer naturen på bekostning av kortsiktige økonomiske gevinster, eller forflytting av klimagassutslipp.
Finnmark trenger en bærekraftig fremtid, og det er opp til oss alle å handle nå før det er for sent. Vi kan ikke redde klimaet uten å ta vare på miljøet, og det er på tide å sikre at penger ikke blir viktigere enn naturen våre barn skal få av oss.
Stans elektrifisering av Melkøya!