Det er viktig å merke seg at Ole Simonsen sin påstand i Altaposten 11.7.23 at NSR utnytter urettferdigheten til egne politiske mål er en subjektiv påstand og kan være basert på en misforståelse eller en ulik tolkning av NSR sin politiske agenda. NSR har vært tydelige på at deres mål er å jobbe for samiske saker og ivareta samiske rettigheter, kultur og språk. Å antyde at deres politiske agenda er basert på personlige gevinster eller maktambisjoner krever solid dokumentasjon eller bevis.

Det er også verdt å merke seg at norske politikere ikke nødvendigvis mangler forståelse for NSR sin politiske agenda. Tvert imot, det er mange politikere på nasjonalt nivå som anerkjenner betydningen av å ivareta samiske rettigheter og støtter arbeidet til NSR. Det er en kontinuerlig dialog og samarbeid mellom Sametinget og norske politikere for å finne felles løsninger og forbedre samiske forhold.

Å karakterisere NSR sin politiske agenda som utnyttelse av urettferdighet kan være en unyansert generalisering. NSR representerer en mangfoldig gruppe av samiske samfunn og deres politiske arbeid tar sikte på å sikre like rettigheter og muligheter for alle samiske individer og lokalsamfunn. Det er viktig å vurdere den positive innvirkningen NSR har hatt på å synliggjøre samiske saker og bidra til å bevare samisk kultur og språk.

Det er viktig å ha en åpen og konstruktiv debatt omkring samiske saker og politiske agendaer. Påstander om urettferdighet bør støttes av konkrete bevis og dokumentasjon for å være gyldige. Det er viktig å respektere ulike perspektiver og anerkjenne det positive arbeidet som blir gjort for samiske saker, inkludert det som NSR bidrar med.

Simonsen generaliserer ved å hevde at flertallet av samene er fornorsket og ikke snakker samisk. Det er viktig å huske at samisk kultur og identitet er mangfoldig, og det er både samer som snakker samisk og de som ikke gjør det. Å generalisere og antyde at flertallet er fornorsket kan være unøyaktig og ikke reflektere den faktiske situasjonen.

Sametingets arbeid med å fremme samisk kultur og språk kan ikke nødvendigvis betraktes som en segregasjon eller skille mellom samer og nordmenn. Det er et forsøk på å bevare og styrke den samiske kulturen og språket, som er en viktig del av samisk identitet. Å bevare språket er avgjørende for å opprettholde og overføre kulturelle tradisjoner til neste generasjon.

Sametinget representerer samene som urfolk i Norge og har som mål å ivareta samenes interesser. Det er en demokratisk institusjon som er etablert for å sikre at samene har en stemme i politiske beslutninger som påvirker deres rettigheter og levekår. Sametinget er en plattform for å adressere spørsmål knyttet til samisk selvbestemmelse og rettigheter.

Å fremme reindrift og støtte oppbyggingen av samiske institusjoner er en del av ansvaret til Sametinget. Reindrift er en viktig del av den samiske kulturen og en tradisjonell næringsvei for mange samiske familier. Ved å støtte reindrift og bygge opp samiske institusjoner, bidrar Sametinget til å bevare denne viktige delen av samisk kultur og sikre at den kan fortsette å eksistere i fremtiden.

Sametingets arbeid med å styrke det samiske samfunnet gjennom institusjonsbygging og andre tiltak kan også ha positive konsekvenser for den samiske befolkningen. Ved å investere i samiske institusjoner og støtte samisk kultur, kan det bidra til økt selvstyre, bedre levekår og mer likestilling for samene. Dette kan igjen ha positive ringvirkninger for samfunnsutvikling, inkludert reindrifta og fiskeri.

Lokalt i Alta har Álttá Sámiid Searvi / NSR gjort en imponerende innsats for å fremme samisk kultur og språk. De har satt samiske saker på agenda og skapt økt bevissthet rundt dem. Dette har ført til en økende oppdagelse av ens egen historie på en ny måte, samtidig som flere har gjenopptatt sitt engasjement for samisk kultur og språk. Det er derfor overraskende og vanskelig å forstå hvorfor noen er så motvillige mot NSR når man ser det positive arbeidet de gjør for samiske saker på tvers av landet.

Det er viktig å være oppmerksom på at Sametinget og NSR også har jobbet med fiskeripolitikk, spesielt i sjøsamiske områder som er viktige for mange samiske lokalsamfunn. Dette viser at de tar hensyn til ulike samiske interesser og utfordringer. Derfor er det underlig og nedsettende at Simonsen ikke ser verdien i sjarkstøtte, men omtaler den så nedlatende som kjøttbein! For mange som får støtte, har støtten stor betydning og verdi.

Álttá Sámiid Searvi / NSR er et eksempel på en organisasjon som har arbeidet for samiske saker i kystområdet, og det er viktig å anerkjenne det positive arbeidet de har gjort.

Når det gjelder den påståtte konflikten mellom fornorskede samer og kvener som ønsker økonomisk utvikling og resten av befolkningen i Finnmark, er det viktig å merke seg at alle har rett til å ha sine interesser og behov ivaretatt. Det er mulig å jobbe for økonomisk utvikling samtidig som man respekterer samiske rettigheter og kulturelle verdier. Det er feil å anta at samiske saker og utviklingstiltak er motsetninger.

Det er også viktig å merke seg at NSR og Sametinget har et bredere perspektiv enn bare fiskeripolitikk og reindrift. De jobber for å ivareta samiske rettigheter, kultur og språk, samt sikre samisk selvbestemmelse og likestilling. Deres politiske agenda er ikke bare å utnytte urettferdigheten, men også å adressere den og jobbe for rettferdighet og likestilling for samiske samfunn.

Kritikk av politiske handlinger og politisk agenda er en naturlig del av demokratiet, og det er viktig med en åpen debatt omkring politiske spørsmål. Samtidig er det viktig å være konstruktive i kritikken og ikke generalisere hele Sametinget og NSR som en skamplett i Norges historie. Å hevde at deres handlinger er et overgrep mot samer og kvener i hele fylket kan være en overdrevet påstand som ikke nødvendigvis reflekterer den faktiske situasjonen.

Det er viktig å oppmuntre til en kritisk og konstruktiv debatt om samiske saker og sikre at alle stemmer blir hørt og respektert. Dette kan bidra til en bedre forståelse og samarbeid mellom ulike samfunnsgrupper i Finnmark og resten av Norge.

Sånn som Simonsen presenterer saken, kan faktisk virke mot sin hensikt når det gjelder det overordnede målet om å forbedre rettighetene til samer og kvener. En slik tilnærming kan overse kompleksiteten i historiske og nåværende utfordringer og hindre konstruktiv dialog og samarbeid. For å oppnå reelle forbedringer, er det nødvendig å ta hensyn til historiske sammenhenger og få en dypere forståelse for de ulike perspektivene og behovene til samiske og kvenske samfunn.

Álttá Sámiid Searvi v/styret