Konfliktene sametinget og NSR målbærer er ikke i første rekke en konflikter mellom samer og nordmenn. De er i stor grad konflikter innad i det samiske samfunn. Sametinget tar ikke de tre stammers møte på alvor, men arbeider for en segregering av samene fra det norske og kvenske. Dette må gå galt, for en slik politikk må gå ut over store deler av den samiske befolkningen. Flertallet av samene er fornorsket og snakker ikke samisk. NSR og sametinget har endt opp med en politikk som i stor grad bare gjelder reindriften og bygging av samiske institusjoner, som skal skille det samiske fra det norske. En politikk som i det lange løp sannsynligvis heller ikke vil tjene reindriften.
Til dette arbeidet får de hjelp fra norske intellektuelle som syns synd på samene, som er blitt så diskriminert av den norske stat. Samiske amanuenser og professorer er viktige støttespillere for segregeringspolitikken både nasjonalt og internasjonalt. De har også et sjølbilde som gjør at de kan håne alle som er uenige med dem. Meningsmotstanderne troller og har Stockholmsyndrom. Adferden til disse ekspertene uansett hvor aksjonistisk den blir, aksepteres dessverre nesten uten unntak i de faglige institusjonene der de arbeider. Det er meget sannsynlig at hverken NSR eller disse fagfolkene vet hvem de fornorskede samene i Nord-Norge er. De fremmer derfor i svært liten grad kunnskap og politikk som kommer flertallet av samene til gode.
Store grupper av befolkningen i Finnmark er en blanding av norsk, samisk og kven og de aller fleste regner seg som gode nordmenn sjøl om de kjenner godt til sin samiske og kvenske slekt. Det er stor sannsynlighet for at denne etniske blandingen utgjør flertallet av befolkningen i fylket. Bare i min familie som nedstammer fra min bestemor og hennes søsken er vi opp mot tusen fornorskede samer. Jeg tror ikke noen av dem har meldt seg inn i samemanntallet. I tillegg har en rekke av etterkommerne giftet seg inn i store sameslekter. Tar en med at oldemor til min kone har en kvensk/finsk slekt som er like stor, forstår de fleste hvem fornorskningen har rammet. Det er ikke disse som NSR og deres medløpere kjemper for, nei deres fokus er de som har opprettholdt både språk og kultur. I dag bruker imidlertid samme gjengen fornorskningen som en brekkstang ovenfor norske myndigheter for å få råderett over land og vann og opprette egne samiske institusjoner, en politikk som ikke er ment for de fornorskede samene og kvenene.
Det finnes flere eksempler på familier som flyttet fra nord-Finland og til Norge. Noen fra familiene slo seg ned i Kautokeino og giftet seg med samer der og er nå innflytelsesrike borgere i kommunen og stemmer på NSR (?). Resten av familien flyttet videre til kysten og ble kvener siden de kom fra Finland. I dag opplever familiene ved kysten at de blir helt utlatt fra Sametinget sin politiske agenda.
Størstedelen av de fornorskede samene og kvenene som i dag kaller seg norske er den del av befolkninga som ønsker veier, sykkelstier, hytter, kraftverk, kraftlinjer, gruvedrift, vannverk osv. Tiltak som skal gjøre det mulig å utvikle arbeidsplasser og skaffe en framtid for barna som vokser opp i Finnmark. Det er disse politiske skillelinjene som virker absurde og er sterkt urettferdige for store deler av befolkningen i fylke. Våre sentrale norske politikere ser ikke ut til å skjønne at NSR sin politiske agenda ikke er å få slutt på denne urettferdigheten, men å utnytte den til egne politiske mål. Enkelte kjøttbein i form av sjarkstøtte endrer ikke de politiske realitetene.
Dersom sametinget og NSR ikke skjønner at deres politikk er et overgrep mot samer og kvener i hele fylket, vil deres historiske arv være en skamplett i Norges historie. De må skjønne at deres urettferdige handlinger ikke kan vare over tid. En dag vil et slik byggverk krakelere. Man må bare håpe at stortingspolitikernes naive identitetspolitikk raskt avsløres av en kritisk presse og en bevisst folkeopinion.