«Lokalt kritiseres vi for å ikke ta uenigheter internt i partiet, men som lokale AP-politikere ser vi at regjering og partiledelse i Oslo verken tar oss på alvor eller svarer oss», sier leder i Alta Arbeiderparti, Kåre Simensen til Altaposten.

Tidligere har også ordfører Monica Nielsen uttrykt sin frustrasjon; aldri har avstanden til Oslo vært større, uttalte hun til Altaposten 12. februar.

Hatten av for Kåre, Monica og lokalpartiet i Alta, som så klart og tydelig tar til motmæle mot arrogansen og manglende svar fra egen regjering og partiledelse i Oslo. Kanskje på tide at også flere internt i Arbeiderpartiet, som i det lengste har håpet og trodd at det er en vesentlig forskjell på høyrekvinnen Erna og høyremannen Jonas snart må begynne å innse realitetene, gjøre som Alta AP og si tydelig ifra.

Som vi har sett så mange ganger tidligere, under ulike regjeringer og uavhengig av partifarge; makta sitter i hovedstaden – og her oppe i kolonien blir vi ikke tatt på alvor. Noe olje- og energiminister Aasland viste oss med all tydelighet nå nylig, da han uttalte at en elektrifisering av Melkøya ikke har samfunnsmessige konsekvenser av betydning for Finnmark.

En helt utrolig uttalelse og forbløffende arroganse fra Aasland og Arbeiderpartiet – og det til tross for at det i hele Nord-Norge er nærmest umulig å finne noen – heller ikke Finnmark Arbeiderparti – som støtter en elektrifisering av Melkøya før landsdelen er sikret nok energi til eksisterende og planlagt industri. Bortsett fra Hammerfest AP, Hammerfest SV og Hammerfest Høyre, selvfølgelig – uten at akkurat det er spesielt overraskende; den koalisjonen har vi jo vært vitne til i mer enn et tiår i en annen viktig sak i Finnmark…

Og holdningen kjenner vi jo igjen, den er åpenbart den samme, nå som da: Kom ikke trekkende med fakta, det bare kompliserer saken – vi har allerede bestemt oss!

Det Aasland egentlig gir oss klar beskjed om med sitt nedlatende utsagn er at Finnmark og vi finnmarkinger ikke har noen samfunnsmessig betydning, utover å fungere som en ren koloni og råvareleverandør. Enten det handler om fisk eller olje; det gjelder å hente ut ressursene og bringe verdiene hjem til sør. Så billig som mulig.

Konklusjonen får bli at Jonas og Aasland gjør en glimrende jobb – for Erna og Høyre. Kanskje er det nå på tide å ta et internt oppgjør med Oslo-arrogansen i Arbeiderpartiet? Ikke for å skade partiet, men for å redde det…

Spørsmålet er jo hvor lenge Senterpartiet kan opptre som garantist for denne politikken, før også de har mistet siste rest av troverdighet…?

Magnar Leinan