I et leserinnlegg i forrige uke med tittelen «Nordkalottfolket og sivil ulydighet» i Finnmark Dagblad/iFinnmark og på Nordnorsk debatt i Nordlys tillot jeg meg å påpeke den siste tidens sprikende uttalelser fra sentrale personer i partiet, i spørsmålet om sivil ulydighet og oppfordring til lovbrudd.

Innlegget mitt falt åpenbart ikke i god jord hos Nordkalottfolket; i et innlegg i de samme avisene samt i Altaposten avlegger partiets sametingsrepresentant Vibeke Larsen meg en aldri så liten visitt, der hun beskylder meg for å dra en enkelt setning fra en kronikk av hennes partileder Toril Bakken Kåven ut av kontekst og fortolke det som oppfordring til lovbrudd. «Det kan være morsomt, men ikke særlig konstruktivt å påføre andre meninger», skriver hun.

Når Larsen i et forsøk på å moderere og bortforklare Bakken Kåvens uttalelse ved å beskylde meg for å tillegge henne meninger, ved feilaktig å «fortolke» hennes uttalelse som oppfordring til lovbrudd, blir jo det hele nesten morsomt; Bakken Kåvens krystallklare oppfordring taler for seg selv – den trenger så visst ingen «fortolkning» fra min side. «Jeg sender min takk til alle som bryter loven! Det er kun ved å bryte loven vi i dag kan ivareta vår egen, livsviktige kulturkunnskap», skrev hun blant annet i sin kronikk, der temaet var motorferdselsloven. I skarp kontrast til hennes partifelle Magne Ek, som i forbindelse med musikk- og kulturfestivalen Riddu Riđđu ga klart uttrykk for at sivil ulydighet og det å oppfordre til det, det liker han ikke…

Alvorlig talt; en klarere oppfordring til sivil ulydighet og direkte brudd på norsk lov skal man vel lete lenge etter. Hvordan det er mulig å tolke Bakken Kåvens uttalelse annerledes, må sies å være et stort språklig mysterium for de aller fleste av oss. Men tydeligvis ikke for Larsen og Nordkalottfolket…

For øvrig; utgangspunktet for min lille kommentar var ganske enkelt bare et forsøk på å få en avklaring om PARTIET Nordkalottfolkets prinsipielle holdning til sivil ulydighet generelt…?

Om man har noen prinsipiell holdning, da? Eller er det ganske enkelt slik det kan se ut som; at sivil ulydighet og til og med lovbrudd er helt greit i saker Nordkalottfolket er uenig i, mens det er totalt uakseptabelt for alle andre, i saker der man i Nordkalottfolket er enig…?

Mye kan tyde på det. Spørsmålet står i alle fall fortsatt uavklart for oss potensielle velgere – til tross for Vibeke Larsen og andre partimedlemmers iherdige forsøk på å forklare saken...

En stor takk skal Larsen likevel ha – hun illustrerer jo på utmerket vis mitt hovedpoeng; problemet for politiske værhaner med å bortforklare ubehagelige og pinlige uttalelser etter å ha møtt seg selv i døra.

Men der er jo Nordkalottfolket dessverre ikke alene, som vi har sett eksempler på tidligere. Roing er åpenbart en populær øvelse blant en del politikere med fordypning i faget Valgkamp, prinsippløshet og dobbeltkommunikasjon…

Magnar Leinan