Den siste tiden har det vært store diskusjoner om vindkraft i Hammerfest. Kommunestyret har behandlet mulige, og umulige, områder der man kan tenke seg utredning om vindkraft.

Administrasjonen har fremlagt forslag om utredning av arealer, som til overmål allerede er konsekvensutredet og funnet uegnet for vindkraft. På Nordre Sørøya er ST1 interessert i et område, men har stilt planene i bero.

Det har også vært polariserende diskusjoner rundt elektrifiseringen av Melkøya, og også en ny 420kV-linje mellom Skaidi og Hammerfest.

Oppi alle disse diskusjonene hører vi at reinen kommer ekstra tidlig til Kvaløya i år. Dette på grunn av klimaendringer som har ført til nok en beitekrise på innlandet.

Alt dette er ivrig diskutert på sosiale media, i NMU og kommunestyret, og antakelig i private hjem også. Disse debattene er for mange opprivende og polariserende, og kanskje også ødeleggende.

Nå blir 420kV-linja bygget, og det blir bygget tunnel fra Hyggevann til Melkøya. Dermed ligger gassanlegget på Melkøya klar til elektrifisering, men forutsetningen, ny fornybar energi produseres det kun ubetydelige mengder av i Hammerfest kommune.

Hvis forslagene fra kommuneadministrasjonen tas til følge, kommer ikke det til å bli realisert noe vindkraft i Hammerfest i det hele tatt. Dermed må Hammerfest overlate til andre å ta jobben med å realisere denne energiproduksjonen, slik at inntektene fra Melkøya fortsatt kan renne inn i kommunekassa.

Partiet Nord, som er for elektrifiseringen av Melkøya, har spilt inn en mulighet for vindkraftverk på Mylingen. Denne tråden bør følges videre.

Myrlingen har gode vindressurser, ligger nært både linjenettet og store forbrukere som har sterke interesser i fornybar kraftproduksjon. Disse vil høyst sannsynlig bidra til at et slikt prosjekt kan realiseres.

Området er lite synlig fra Hammerfest by, slik at de som ikke liker å se hvor strømmen kommer fra kan slippe det. I tillegg kan kommunen bruke sin makt i forhandlinger til å sikre kommunens innbyggere billigere strøm.

Etter årelang strid om beiteplikt, reingjerde som ikke er tett, sykkel- og gangsti som nektes bygget og ditto industriområde er forholdet mellom reineierne og hammerfestingene ikke det beste.

Nordre Sørøya derimot, har en aktiv gruppe vindkraftmotstandere som argumenterer med at reindrifta stadig presses, og at utøverne har eksklusivt behov for store uberørte arealer for å utøve sin kultur.

Her kan det gjøres et bytte. Det bygges vindkraft på Myrlingen og reinen flyttes fra Kvaløya til Nordre Sørøya.

Med klimaendringene blir vinterbeitene med tiden mindre tilgjengelige. Sørøya med sin størrelse, frodighet og beliggenhet egner seg mye bedre til helårsbeite enn Kvaløya.  Slik kan reindrifta sikre sin tradisjonelle drift når den globale temperaturøkningen truer med å sette reinen på bås.

Nordre Sørøya får beholde sin urørte natur, og får i tillegg gleden av å være vertskap for 2000 rein, samt arbeidsplassene og kulturutøvelsen som følger med virksomheten. Reindrift hevdes å være den mest naturvennlige matproduksjonen som finnes og er derfor også et viktig element i det grønne skiftet.

Dette grepet vil løse flere problemer: Reindrifta rustes til å takle klimaendringene. Det grønne skiftet tilføres både ren fornybar kraft og kortreist kjøtt. Drifta av Melkøya sikres, og med det inntektsstrømmen til Hammerfest. Og, kanskje viktigst av alt, det blir endelig «fred» mellom hammerfestingene og reindriftsnæringa.

Bjørn Blix, Tromsø