I Altaposten 29.4.22 har Jarle Mjøen, avisens politiske redaktør og utrettelige forkjemper for at Alta skal bli en del av Troms, en artikkel med overskriften Dette bør du vite før du stemmer.

I artikkelen redegjør han for ti forhold som han og Altaposten mener gjør at vi altaværinger bør stemme for Troms ved den kommende folkeavstemmingen. Da jeg er svært uenig med Mjøen om hva vi altaværinger bør stemme, vil jeg i denne kronikken gjøre et forsøk på å påvise at altaværingene før det kommende valget bør stille seg kritisk til Mjøens argumentasjoner.

Spesialisthelsetilbudene i Alta

Mjøen viser til at mange lesere kontakter avisen og spør om «overgang til Troms vil gi flere helsetjenester i Alta». Ifølge Mjøen vil ikke valg av Troms føre til en umiddelbar endring verken med flere sykehustjenester eller om Alta får Troms som nærsykehus, men at «bytte av fylke kan utgjøre et videre politisk press for at Klinikk Alta blir lagt inn under UNN». Mjøen lar her være å skrive at et Alta utenfor Finnmark kan risikere at en fortsatt utvikling av Klinikk Alta kan bli svekket. Til nå har utviklingen av Klinikk Alta i vesentlig grad vært begrunnet av at Alta er et betydelig regionsenter i Finnmark.

Det er vel lite sannsynlig at man verken i nye Troms og nye Finnmark, eller i Helse Nord og nasjonalt, vil se det naturlig å satse på Alta når Alta er blitt en utkant i Troms. Alta har siden 1970-tallet satset på å få utviklet desentraliserte sykehustjenester, en god kommunehelsetjeneste og en optimal ambulansetjeneste til både Tromsø og Hammerfest. Klinikk Alta er først og fremst et resultat av dette arbeidet. Argumentet om at en stemme på Troms vil bidra til flere sykehustjenester i Alta er derfor etter min vurdering svært tvilsomt. Tvert i mot kan vi risikere store svekkelser.

Nord-Norge tilskuddet til Alta kommune

Mjøen stiller spørsmålet: «Kan Alta kommune tape 90 millioner kroner ved overgang til Troms?». Mjøen mener åpenbart at denne faren er liten. Som begrunnelse for dette anfører han at valgforsker Jonas Stein har uttalt at det i så fall vil kreve «en aktiv politisk avgjøre» og at ingenting vil være endret for Altas del. Ifølge Mjøen vil «ingenting være endret for Altas del. Alta har ikke flyttet på seg geografisk og har de samme distriktsmessige utfordringer som tidligere». Og ifølge Mjøen mener Jonas Stein at han ikke tror at «det er politisk mulig å straffe Altas innbyggere ved å fjerne velferdstjenester i størrelsen 90 mill».

Jeg vil her advare alle altaværinger mot å satse på Mjøens og Steins tvilsomme resonnement på dette området. Årsaken til at kommunene i Finnmark har et høyere NN-tilskudd enn kommunene i Nord Troms, er at nasjonale myndigheter av geopolitiske årsaker har vært særlig opptatte av at bosettingen, tjenestetilbudet og næringsutviklingen i Finnmark er optimal. Så lenge Alta har rollen som et viktig regionsenter og bidragsyter til dette, vil Alta selvsagt være berettiget til de samme virkemidlene som de øvrige kommunene i Finnmark. Dersom Alta søker overgang til Troms og frasier oss rollen som bidragsyter til utviklingen i det øvrige Finnmark, vil det vel være logisk at Alta blir sammenlignet med kommunene i det øvrige Nord-Troms.

Gjelden til Nye Finnmark

Mjøen bruker ni spaltelinjer til å begrunne at gjelden til Nye Finnmark er et argument for å stemme for Troms. Ifølge tall fra økonomisjef Ole Stian Søyseth skriver Mjøen at gjelden til Nye Finnmark vil utgjøre 2,7 milliarder pr. 1.1.2024. Og hva så? Ifølge regnskapet for Troms og Finnmark pr. 31.12.21 var bokført langsiktig gjeld for Troms og Finnmark fylkeskommune 9,62 milliarder. Når man vurderer gjeldsnivået for en virksomhet, må man selvsagt vurdere mye mer enn gjelden på et bestemt tidspunkt. Man må vurdere hvilke inntekter man har til å betjene lånekostnadene, om man nettopp har vært gjennom en større investeringsperiode, om man har store uløste investeringsoppgaver m.v..

I Finnmark har man i løpet av de siste ti årene gjennomført store investeringer i videregående skoler, på kultursektoren og samferdsel. I utredningen til rådmannen i Alta i juni 2021 skrives: «Etterslepet på vedlikehold av fylkesvegene er for Troms og Finnmark til sammen beregnet å ligge på om lag 9 millianrder. Hhv 2 293 mill. kroner for Finnmark og 6 7771 mill. kroner  form Troms (2017-kroner)». Tilsvarende etterslep i Troms har også vært nevnt innen andre sektorer. At Finnmark har mindre etterslep enn Troms kan derfor være et stort fortrinn.

Driftsøkonomien for Nye Finnmark

Mjøen mener at det faktum at Finnmark hadde negative driftsresultat på henholdsvis 0,9 % i 2018 og 1,7 % i 2019 viser at Nye Finnmark vil ha en svak driftsøkonomi. Også her blir det selvsagt galt å vurdere en kommunes eller fylkeskommunes driftsøkonomi kun ut fra driftsresultatet i to regnskapsår. Med hensyn til driftsøkonomien for Nye Finnmark og Nye Troms vil det være mest naturlig å sammenligne driftsinntektene for de to fylkeskommunene pr. innbygger.

I 2019 var de totale driftsinntektene i Finnmark fylkeskommune og Troms fylkeskommune henholdsvis 1,882 milliarder og 3,100 milliarder. Pr. innbygger utgjorde dette henholdsvis kr. 24.817 for Finnmark og kr. 18.539 for Troms. Den naturlige konklusjonen er derfor at inntektene pr. innbygger for fylkeskommunen i nye Troms vil utgjøre 74,7 % av inntektene pr. innbygger i det nye Finnmark. – Å anbefale altaværingene å velge Troms ut fra bedre driftsøkonomi er følgelig sterkt villedende.

Alta kommunes bidrag til fylkeskommunen

Mjøen bruker her Børre S. Børresen som sannhetsvitne på at Alta kommune vil bidra med 483 millioner i rammeoverføringer gjennom innbyggertilskudd, elevtilskudd og skatteinntekter. Mjøen tror åpenbart at Alta har denne «verdien» dersom Alta tilbyr seg overfor Troms m.v.f. 1.1.2024. Ovenfor framgår  at inntektene pr. innbygger for Finnmark fylkeskommune utgjorde kr. 24.817 i 2019.

Alta kommune hadde pr. 31.12.19  20789 innbyggere. Alta kommunes «verdi» for Finnmark i 2019 var følgelig kr. 515 millioner. Mjøens resonnement om at Troms får økte inntekter på anslagsvis 500 millioner dersom Alta havner i Troms og Finnmarks inntekter reduseres tilsvarende er heller tvilsomt. Etter min vurdering vil inntektene for det nye Troms maksimalt bli økt med 75 % (kr. 375 millioner) p.g.a. Alta og de overskytende kr. 125 millioner vil trolig gå til kompensasjon til Finnmark for tapet av Alta kommune.

Kostnadene for fylkeskommunale tilbud i Alta

Under dette punktet mener Mjøen åpenbart at Alta kommune får igjen langt mindre fra fylkeskommunen ved å være i Finnmark enn man vil få ved å være en kommune i Troms. Igjen bruker han BSBs resonnement om hva Alta «genererer» og hva Alta får igjen. Ut fra tall som Mjøen har satt sammen er de årlige driftskostnader ved Alta videregående skolen 136 millioner, tannhelseklinikken 17,6 millioner og kapitalutgifter for skole- og helsebygg 22,5 millioner. Han har her ikke tatt med utgifter til samferdsel som i 2019 utgjorde 46,12 % av de totale driftsutgiftene, ikke utgifter til plan og kultur som utgjør 2,8 %, ikke utgifter til politiske organer og sentraladministrasjon som utgjorde 7,8 %. Beregningen er så mangelfull at den bare må karakteriseres som tull. I rådmannens utredning fra juni 2021 skrev han: «Fylkeskommunen økonomi har innvirkning på alle ansvarsområdene fylkeskommunen har, og det er i denne sammenheng vanskelig å vurdere hvem som har svakest driftsresultat og mest gjeld av Finnmark og Troms».

Alta videregående skole

Mjøen viser under dette punktet til at den videregående skole i Alta i vår var 890 søkere til 36 klasser, d.v.s. et snitt på 25 elever pr. klasse og at enkelte skoler i Finnmark har et klassesnitt på pluss minus fire. Dette mener åpenbart Mjøen viser at ressursene til det øvrige Finnmark går utover tilbudene i Alta. Her ser Mjøen åpenbart bort fra at alle ungdommer i Norge har rett til videregående utdanning etter endt grunnskole. Dersom den retten skal være reell for alle ungdommer, innebærer det selvsagt at det i alle fall for de yngste og utsatte gis tilbud i rimelig nærhet av dere hjemsted. Finnmark fylkeskommune får økte rammeinntekter og skatteinntekter bl.a. fordi man har mange små kommuner og lange avstander.

Når man sammenligner ressursene til Alta videregående skole med ressursene til sammenlignende videregående skoler andre steder i Nord-Norge, er det lite som sier at ungdommer i Alta kommer dårlig ut. I rådmannen utredning fra juni skrev han: «Alta VGS har per i dag en del tilbud som bare finnes her for region Finnmark. Det gjelder bl.a. musikk/dans/drama, idrett, medier/kommunikasjon, transport og logistikk, reiseliv... Det er grunnen til at det er i overkant av 200 borteboerelever i Alta. Disse vil, dersom Alta går ut av Finnmark fylke, primært måtte søke seg til andre videregående skoler i Finnmark…».

Tiltakssonen

Mjøen skriver under dette punktet at «Altaposten har ikke klart å finne noe faktabasert analyser som tilsier at skifte av fylkestilhørighet vil medføre noen endring for Alta når det gjelder tiltak i Tiltakssonene for Finnmark og Nord-Troms. Alta vil fortsatt ligge langt innenfor definert område» - Mjøen og Altaposten kan her bare lese loven. I henhold til denne er tiltakssonen definert som kommunene i Finnmark og noen navngitte kommuner i Troms. Etter at Alta har meldt seg ut av Finnmark er det ut fra mine vurderinger slett ikke sikkert at Alta kommune blir definert som en kritisk utsatt kommune i Troms med hensyn til befolknings- og næringsutvikling. I alle fall bør ikke altaværingene ved det kommende valget satse blindt på at dette vil skje.

Finnmarksloven

Heller ikke at Alta kommune vil miste innflytelse på den videre utvikling av Finnmarkseiendommen ser Mjøen og Altaposten som noe problem. Mjøen viser til at virkeområdet for loven gjelder navngitte kommuner og at Alta er blant disse: «Det betyr at fylkesgrensene ikke vil avgjøre om altaværingene skal ha rett til å plukke multer, jakte eller fiske».

Kanskje bør Mjøen stille spørsmålet annerledes: Hvilke konsekvenser kan det få for prisen på grunn i Alta dersom kommunen ikke lenger har påvirkning i forhold til Finnmarkseiendommen? Hva skjer om Karasjok og Kautokeino og deler av Tana får egne eiendommer og rett til jakt og fiske blir avtalt mellom kommunene i Finnmark? Kanskje kan altaværingene i framtida oppleve at det øvrige Finnmark forvalter arealene i Alta kommune uten at altaværingene har påvirkning?

Altas videre utvikling

Det er påfallende at Mjøen og Altaposten ikke har ansett spørsmålet om Altas videre utvikling som et spørsmål altaværingene bør vite om før de stemmer. I utredningen til rådmannen i juni 2021 blir dette sterkt vektlagt. Blant annet skriver han under «grunner som fortsatt taler for at Alta bør bli i Finnmark»:

-          «(En historisk grunn) knytter seg til at Altas utvikling faktisk har skjedd med Finnmark som rammeverk».

-          «(En strategisk grunn) knytter seg til at Alta i et tilbakeført Finnmark mest sannsynlig vil spille en større rolle for nasjonale myndigheter…, enn tilfellet vil være dersom Alta er en del av Troms. Virkemidler vil bli tilført»

-          «(Og at) Alta størrelse, rolle og posisjon i Finnmark har betydelig verdi regionalt og nasjonalt og har kommet til uttrykk bl.a. i statlige arbeidsplasser».

Aksjon Alta i Finnmark håper altaværingene ved det kommende valget forstår at å stemme på Troms vil være et stort sjansespill i forhold til Altas framtid. Alta har en viktig rolle å spille som regionsenter og vekstsenter i Finnmark. Et klart flertall for Finnmark vil være et klart signal om at Alta fortsatt ønsker å ha denne rollen. I Troms blir vi en utkant og et historisk fremmedelement.

Kristian E. Johnsen

Styreleder i Aksjon Alta i Finnmark