Vi har ikke alle svar, men har fått noen tall og avklaringer om framtiden i Nye Finnmark.

Først av alt; en rekke lesere av Altaposten har tatt kontakt for å få vite om en overgang til Troms vil gi flere helsetjenester i Alta, eventuelt at omveien om Hammerfest sykehus vil bli byttet med å komme rett til UNN i Tromsø.

Svar: Sykehustilbudet er ikke fylkeskommunalt ansvar, men hører til spesialisthelsetjenesten som helseforetakene styrer. Endret fylkestilhørighet vil ikke medføre noen umiddelbar endring. Bytte av fylkeskommune kan utgjøre et videre politisk press for at Klinikk Alta blir lagt inn under UNN og får oppgradert helsetilbudet.

Alta og NN-tilskudd

Kan Alta kommune tape 90 millioner kroner ved overgang til Troms? Sentralt spørsmål som mange lurer på. Valgforsker Jonas Stein ved UiT viser til at fylkesgrensen ikke er koblet til det årlige tilskuddet, men at det er et tilskudd for alle kommunene i Nord-Norge, men med ulike satser ut fra en ren politisk vurdering.

Tilskuddet skal ivareta ulike hensyn, som regional- og distriktspolitiske mål, høy befolkningsvekst og storbyutfordringer. Regionalpolitiske tilskudd til kommunene er distriktstilskudd Nord-Norge, distriktstilskudd Sør-Norge, storbytilskudd, regionsentertilskudd og veksttilskudd.

NN-tilskuddet gis som sagt til alle kommuner i landsdelen, men er delt i fire soner med ulike satser. Laveste sats er Nordland. Troms er delt i to, en sats for alle kommune minus Nord-Troms-kommunene som har nest høyeste sats. Siste sone er Finnmark som har høyeste sats og som Alta i dag ligger under. Dersom Alta flyttes fra høyeste til nest høyeste sats vil det gi et inntektstap på 90 millioner kroner.

Ifølge Jonas Stein vil det i så fall kreve en aktiv politisk avgjørelse. Ingenting vil være endret for Altas del, har ikke flyttet på seg geografisk og har samme distriktsmessige utfordringer som tidligere. Samfunnsforskeren tror ikke det er politisk mulig å straffe Altas innbyggere ved å fjerne velferdstjenester i størrelsen 90 mill.

(Kilde: «Om inntektssystemet, regjeringen.no», samt Jonas Stein og rådmann Bjørn-Atle Hansen).

Nye Finnmarks gjeld:

I åpningsbalansen til Troms og Finnmark fylkeskommune var Finnmarks andel av gjelden 2,5 milliarder kroner. Det er planlagt en netto gjeldsvekst på 185 mill. kroner frem til og med 2023, noe som vil medføre et gjeldsnivå på om lag 2,7 milliarder kroner for Nye Finnmark per 1.1.2024

(Kilde: Økonomisjef Ole Stian Søyseth i Finnmark)

Er Nye Finnmark et «konkursbo»?:

De to siste årene som Finnmark fylkeskommune var netto driftsresultat negativt, henholdsvis i 2018 med minus 0,9 prosent som utgjorde 18,4 millioner, og minus 1,7 prosent i 2019 som i kroner var 38,1 millioner.

I 2021 hadde Troms og Finnmark fylkeskommune et netto driftsresultat på 8,1 prosent, det utgjorde i penger 643,6 millioner kroner.

I motsetning til Finnmark fylkeskommune da de gikk inn i Troms og Finnmark i 2020 var alle disposisjonsfond tømt. Per 1.1.2022 står det til sammen 944 mill. kroner på Troms og Finnmark fylkeskommunes disposisjonsfond.

(Kilde: Økonomisjef Ole Stian Søyseth i Finnmark).

Altas «medgift»?

Etter objektive kriterierer vil Alta kommune generere 483 millioner kroner i rammeoverføringer gjennom innbyggertilskudd, elevtilskudd (aldersgruppen for videregående opplæring) og skattinntekter. Midlene vil komme som et pluss for Troms dersom Alta skifter tilhørighet, og da som et minus for Finnmark om det blir skifte.

(Kilde: Tall brukt av Børre St. Børresen, ikke korrigert eller motsagt. Tallene også forelagt økonomisjefen i Finnmark som verken ville, eller kunne bekrefte/avkrefte tallene)

Hva koster fylkeskommunale tilbud i Alta?

Alta genererer altså årlig mellom 400 og 500 millioner årlig til fylkeskommunen. Driftstallene for det vesentligste av fylkeskommunale tjenester i Alta, videregående skole og tannhelse, gir en årlig driftskostnad på 176 millioner. I tillegg kommer driftskostnader til samferdsel og fylkesveier.

Videregående skole – årsbudjsett 136 millioner, tannhelseklinikken – årsbudjsett 17,6 millioner. Kapitalutgiftene for skole- og tannhelsebygg er ikke egne tall i budsjettet, men økonomisjefen i Finnmark har for Altaposten gjort en forholdsmessig beregning. De viser at de to investeringene medfører årlige rente- og avdragskostnader på om lag 22,5 mill. kroner for prosjektene.

(Kilde: Økonomisjef Ole Stian Søyseth i Finnmark)

Alta videregående skole:

Totalt 36 klasser og 890 søkere nå i vår, i all hovedsak fra Alta. Det gir nær et snitt på 25 elever per klasse/tilbud, og er det klart høyeste i Finnmark. Enkelte skoler har et klassesnitt på pluss minus fire. Ti linjer/tilbud ved Alta vgs. har oversøkning. Eksempelvis har studiespesialisering 111 søkere til 90 plasser.

Skolen med nest høyeste klassedekning er Hammerfest videregående skole med elevsnitt på 16 i hver klasse.

De videregående skolene i Finnmark har et årlig driftsbudsjett på 468,5 millioner kroner. Av dette brukes 136 millioner kroner på Alta videregående skole som har 890 søkere av nær 2200 søkere totalt i Finnmark. Det vil si at 40 prosent av elevene får under 30 prosent av totalbudsjettet for videregående skoler.

(Kilde: Søkertall våren 2022, TFFK samt budsjettall oppgitt av økonomisjef Ole Stian Søyseth i Finnmark )

Beregning av folketall i Alta:

I Fylkesrådets utredning er økonomien til Nye Finnmark beregnet ut  fra et innbyggertall på 75.600 ved oppstart 31. desember 2023. I dag er innbyggertallet under 74.000 og har vært fallende over tid. Det er dermed lagt inn et pluss på 19 millioner kroner som det ikke er dekning for.

(Kilde: Utredning TFFK)

Tiltakssone og jakt/fiske

Altaposten har ikke klart å finne noe faktabaserte analyser som tilsier at skifte av fylkestilhørighet vil medføre noen endring for Alta når det gjelder tiltak i Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms. Alta vil fortsett ligge langt innenfor definert område.

Det samme gjelder også Finnmarksloven hvor paragrafene for virkeområde har navngitt hvilke kommuner loven gjelder for. Det betyr at fylkesgrensen ikke vil avgjøre om altaværingene skal ha rett til å plukke multer, jakte eller fiske.

Blir folkets svar til realpolitikk?

Svaret er definitivt ja dersom resultatet er at Alta skal ha Finnmark som fylkestilhørighet. Dersom flertallet vil gå til Troms har politikerne i Alta sagt at de vil følge folkeflertallet. Det betyr en søknad til kommunaldepartementet som vil utrede konsekvenser av å tilhøre Troms. En slik utredning må også svare på om det er praktisk og politisk mulig å opprette «Nye Finnmark» uten Alta. Tunge Ap-politikere som Geir Ove Bakken og Runar Sjåstad har sagt at et Finnmark uten Alta er umulig.

Utredningen må ved et ja til å gå til Troms også veie alternativet til Nye Finnmark og Nye Troms opp mot dagens region Troms og Finnmark. Spesielt regjeringspartner Ap har vært tydelig på at de tror store regioner er svar på distriktenes utfordringer dersom de tilføres desentraliserte samfunnsoppgaver.

Et annet alternativ er at regjeringen sier at Alta ikke får endre fylkestilhørighet, og/eller gjøre en slik endring økonomisk umulig for Alta. Det som Jonas Stein betegner som å straffe innbyggerne for «feil valg» med å ta 90 millioner fra Alta.

(Kilde: Ulike nyhetssaker Altaposten, intervju med kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik da han besøkte Alta tirsdag)