Stemmer fra balkongen
Fremskrittspartiets Bengt Rune Strifeldt ble tydeligvis litt snurt av min kritikk av ham og partiet hans, etter mitt innlegg «Melkøya, valgflesk, løftebrudd og politikerforakt» i Altaposten onsdag 7. juni.
«Det er ikke til å unngå at mine assosiasjoner går mot Statler og Waldorfs kommentarer fra balkongsetene sine i The Muppet Show, hvor kritikken er viktigere enn hva saken egentlig dreier seg om», skriver han i sitt svarinnlegg «Stemmer fra balkongen».
Nå er jo bruk av personkarakteristikker og forsøk på latterliggjøring et velkjent knep en del politikere gjerne tyr til når de har et forklaringsproblem, argumentene ikke helt strekker til og motangrep derfor blir viktigere enn hva saken egentlig dreier seg om.
Så hvis vi skal holde debatten på det nivået kan jeg jo replisere med å si at det ikke var til å unngå at mine assosiasjoner umiddelbart gikk mot den gamle barnesangen «Ro, ro til fiskeskjær», da jeg leste hans ordrike, men akk så mislykkede forsøk på å forklare – eller skal vi heller si bortforklare saken…
«La det være klart at FrP, både lokalt, regionalt og på Stortinget er motstandere av å elektrifisere Melkøya med kraft fra land», skriver Strifeldt. Det får vi tro ham på, men da virker det jo helt meningsløst at man setter seg i samme båt som regjeringspartiene og Høyre og derved gir sin tilslutning til at de alene kan tvinge gjennom en elektrifisering uten politisk behandling i Stortinget.
Hva Arbeiderpartiet og Høyre går inn for kan det jo ikke herske noen som helst tvil om – så skal det jo bli interessant å se hvordan ledelsen i Senterpartiet etter hvert vil forholde seg til sitt eget landsmøtevedtak; om de vil vise større respekt for folkemeningen og lokaldemokratiet enn det de andre her har vist…
I dagene etter mitt avisinnlegg har jeg jo registrert at det ikke bare er jeg som ble temmelig overrasket av Strifeldt og Fremskrittspartiets stemmegivning i denne saken; alt tyder jo på at det er ganske mange andre som også synes den var svært oppsiktsvekkende.
Eller uforståelig, som hans partikollega Odd Erling Mikalsen fra Alta FrP karakteriserte det, da han bare et par timer før avstemmingen gikk knallhardt ut i Altaposten og mente det var helt uforståelig at flertallet på Stortinget hevder at denne saken ikke har store prinsipielle og samfunnsmessige konsekvenser: «Alle prosjekter som har store prinsipielle og økonomiske konsekvenser skal behandles av Stortinget, og dermed må også Equinors PUD til Stortinget», krevde Mikalsen – med klar adresse til stortingsgruppa i sitt eget parti.
Hvordan det gikk med det kravet vet vi jo – til tross for Strifeldts energiske padling for å tåkelegge fakta og ro seg i land; nå er altså Fremskrittspartiet en del av dette flertallet. Og for å bruke hans egne ord; det er jo det denne saken – og kritikken – egentlig dreier seg om.
Det er tydeligvis flere enn oss på balkongen som har litt vanskelig for å forstå Strifeldt og Fremskrittspartiets opptreden på den politiske scenen i dette skuespillet…