Det er blodrøde tall for alle helseforetakene i nord, inkludert Helse Nord. Spørsmålet er om den alvorlige krisen skal få anledning til å eskalere i fred og ro, slik foretakene signaliserer, eller om det er fornuftig å gripe inn. Vi mener det er behov for en fot i bakken.
Resepten som nå skrives ut for å få kontroll på økonomien, vil på ett eller annet nivå få betydning for pasientene, enten det er investeringer som må utsettes eller at drifta må nedskaleres før kapitalkostnadene slår inn med full kraft.
Vi har store problemer med å se at helseøkonomien skal bli bærekraftig, simpelthen fordi utsiktene for de neste årene peker i motsatt retning. Både Finnmarkssykehuset og Helse Nord har med åpne øyne styrt mot en krise. Alle advarsler har blitt avfeid med at den ikke vil ramme pasientene. Når heller ikke styret i Helse Nord har tatt konsekvensene av tallenes tale, har det akkumulerte underskuddet nærmet seg 150 millioner kroner med kraftige byks.
Forutsetningene for at Finnmarkssykehuset skulle få grønt lys for bygging av Nye Hammerfest sykehus (NHS) med dagens omfang, var at foretaket skulle vise betydelige årsoverskudd fram til investeringsbeslutning. Slik ble det ikke.
Holdningsproblemet vi alle må ta på alvor
Når Finnmarkssykehuset i 2025 starter nedbetalingen av NHS vil driftsbudsjettet bli belastet med nye 130 millioner kroner årlig. Det betyr fordobling av dagens økonomiske krise. Begrunnelsen fra styret i Helse Nord, som foretok investeringsbeslutningen, var at det ikke fantes noe alternativ. Det er ikke korrekt. Alta Ap, med ordfører Monica Nielsen i spissen, presenterte alternativet: Nedskalering av utbyggingen til et framtidig pasientgrunnlag, hvor en vesentlig del av daværende pasientgrunnlag ville få etablert sine tilbud ved Klinikk Alta, en strategi vedtatt av Helse Nord.
Det ville gi gode lokaliteter med en renovering til mellom 0,6 og én milliard kroner. Tidligere styremedlem i Finnmarkssykehuset, Ivan Olsen, stemte mot tomt til et nytt sykehus på Rossmolla i Hammerfest. Han slo fast at når det ikke var økonomi til å realisere sykehus, var det galskap å vedta ny tomt.
Det var flere utganger og vi tror en edruelig utredning ville gitt handlingsrom for bærekraft, basert på bosetting og demografi. I stedet har vi nå fått en spareplan tuftet på gode ønsker og håp. Uten realisme. Blant annet slo spareplanen fast at lavere sykefravær skulle gi betydelig antall innsparte millioner. De siste årene har vist at spareplanen har slått fullstendig feil.
Da Nye Hammerfest sykehus ble hastebehandlet romjulen 2019 var det kun Kari Jørgensen fra Alta som ba om utsettelse, for å se om spareplanen slo til og om investeringen ville være forsvarlig.
Å kaste kortene er neppe den oppskriften noen ønsker i et foretaksmodell, men vi tenker at pasientene og helsetilbudet fortjener at det tas grep. Å ta ansvar betyr ikke nødvendigvis at man klynger seg til den medisinen som er skrevet ut, spesielt når den ikke har effekt.
En av svakhetene med helseforetaksmodellen er mangel på politisk påvirkning. Det er bedriftsøkonomisk og markedsøkonomisk tenkning som råder grunnen.
Det er et system som gir demokratisk underskudd. Vi har fått noen påminnelser den siste tiden om at markedet ikke kan løse alt. Det finnes infrastruktur som krever hendene på rattet, for eksempel innenfor kraftforsyning og helse og omsorg.