Det er triste tall som forrige uke ble presentert av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Det er både betenkelig og nedslående at mange nordmenn stiller seg negative til samer og nasjonale minoriteter, men det blir ekstra skuffende at de som geografisk er nærmest på historien og problemstillingen er mer negative enn andre. Dette er holdninger vi må ta et oppgjør med.

Vi er derfor helt på linje med sametingsråd Runar Myrnes Balto som mener det dreier seg om et stort holdningsproblem i områder hvor det tradisjonelt bor samer.

Når så mye som 11 prosent i landsdelen har negativt inntrykk av samer, viser det at det er behov for en kollektiv dannelsesreise i historie og kunnskap, slik at man blant annet skjønner hvorfor det er behov for en sannhets- og forsoningskommisjon i 2022. I juni får vi svar som blir ekstra viktig å ta på alvor.

Vi tror funnene her vil bekrefte mange av de tallene som kommer fram i undersøkelsen og dernest sette det i rett kontekst, nemlig en fornorskningspolitikk som bar helt galt av sted.

Det gjelder både samer, kvener og norskfinner – og vi håper og tror våre politikere skjønner at det er behov for drahjelp sentralt for å bedre situasjonen.

Det må handle om en langsiktig plan, men også en tiltakspakke med ambisjoner om å fjerne hets. Kanskje barnehager og skolebarn har behov for mer viten, slik at man i en tidlig fase kan rydde av veien myter og feilinformasjon.

Sametinget har selv vært på ballen når det gjelder konkrete tiltak, men hele det norsk folk må være med på reisen videre for å forebygge og bekjempe fenomenet.

Det inkluderer folk flest, all den tid rapporten også viser at tilfellene av hatprat er skyhøyt over det man kunne forvente.

Ytringsfrihetskommisjonen la nylig fram sin rapport og hadde mye pent å si om det norske demokratiet og mulighetene for å ytre seg, men ser også utfordringer knyttet til debattklimaet, spesielt på digitale plattformer.

Vi ønsker alle å ha det høyt under taket når det gjelder debatter, inkludert samepolitiske ordskifter om eksempelvis arealbruk, miljø, næringsutvikling og rettigheter, men dessverre finnes det en del temaer som gjør det til en prøvelse å tynne ut i skogen av innspill, som er alt annet enn saklige og konstruktive.

Her må det være en grense vi alle må være opptatt av å overholde, hvis debatten skal være opplyst. Å moderere debatter vil det kanskje være behov for så lenge vi åpner for en livlig og åpenhjertig debatt, men det beste vil kanskje være om vi erstatter utestemmen med argumenter innenfor rammene av folkeskikk og gjensidig respekt.

Da vil debatten også kunne få den bredden vi alle ønsker, ikke et ekkokammer av likelydende provokasjoner.

Rolf Edmund Lund

Ansvarlig redaktør