Har bodd ute halve sommeren:

– Jeg søkte Nav om hjelp, men fikk ingenting

Alenemora i 20-årene har overlevd sommeren på fisk hun har fisket selv.

FORTVILET: Kvinnen i tjueårene fikk tilbud om å bo på Kronstad camping, men flyttet selv ut på grunn av alle sosiale problemer som florerer der.   Foto: Hanne Larsen

nyheter

– Jeg trodde Nav skulle hjelpe folk i krise, sier kvinnen, som opprinnelig er fra Hammerfest, men som har bodd i fosterhjem i et kystsamfunn i Finnmark siden hun var ett år gammel.

Nå har hun henvendt seg til Altaposten for å belyse en situasjon hun føler er i ferd med å bli fullstendig uholdbar.

Ulike saksbehandlere

Hovedproblemet er Nav, som hun mener gir for lite hjelp og som opererer med for lang saksbehandlingstid. Kvinnen har bodd på mange steder i Finnmark, og hele veien har hun opplevd at det er lite hjelp å hente fra det offentlige hjelpeapparatet.


Mangler kommunale boliger – bruker millioner på å leie campinghytter

NAV-klienter og rusmisbrukere stues sammen på campingplasser, mens millionene flyr.

– Bare her i Alta har jeg på få måneder hatt tre ulike saksbehandlere, og det virker ikke som om en eneste av dem har orket å sette seg inn i saken min, sier kvinnen, som de siste årene har gått på skole, mens hun har mottatt arbeidsavklaringspenger fra Nav.

Les tilsvaret fra NAV Alta og fra NAV Nordkapp nederst i saken.

Måtte gi fra seg datteren

Frem til i juni i år bodde hun i Honningsvåg sammen med sin lille datter som er i førskolealder. På grunn av uheldige omstendigheter mistet kvinnen leiligheten sin, og klarte ikke å skaffe seg ny med den inntekten hun hadde.

– Jeg søkte Nav i Honningsvåg om hjelp til bolig, men fikk ingenting.

Uten verken penger eller tak over hodet måtte alenemora ta en tung avgjørelse.

– Jeg hadde allerede et avlastningshjem til datteren min og det ble til at jeg spurte denne familien om de kunne ta over omsorgen for datteren min, til jeg fikk meg ny bolig. Men det skulle bare være midlertidig, sier kvinnen, som kun får se datteren en gang i måneden.

– Jeg føler at datteren min renner ut av hendene mine. Jeg er redd hun skal glemme meg.

420 kroner og campingplass

I juni flyttet kvinnen til Alta, i håp om at Nav kunne hjelpe henne med bolig. Men ifølge kvinnen var den eneste hjelpen hun fikk en matseddel på 420 kroner og losji i en hytte på Kronstad camping over sommeren. Kvinnen hevder at Nav Alta i sommer brukte en måned på å behandle en nødhjelpssøknad, som utløste en matseddel på 125 kroner.

– Ved et annet tilfelle rakk jeg ikke en viktig sykehustime, fordi bussrekvisisjonen ble behandlet så sent, sier hun, og viser dokumentasjon på sistnevnte forhold til Altaposten.

Kvinnen har en vond oppvekst preget av omsorsgsvikt og seksuelle overgrep. Da hun var i tenårene begynte hun å ruse seg, men da hun for seks år siden oppdaget at hun var gravid, la hun seg straks inn på frivillig avrusing. Siden den gang har ikke kvinnen ruset seg og hun har har levert urinprøver frivillig siden, som beviser dette. Det første hun skal ha gjort da hun ble gravid, var å kontakte barnevernet for å be om støtte.

– Jeg har hele tiden gjort det systemet har krevd av meg, men jeg føler at jeg får lite tilbake, sier kvinnen.

Skoleflink

Hun er utdannet kokk, men på grunn av kraftig allergi har ikke kvinnen kunnet jobbe som kokk mer enn en kort periode av livet. Derfor har hun satset på skolegang. Så langt har hun fullført treårig studiespesialiserende på videregående skole på ett år. Altaposten har sett karakterutskriften fra både kokk og allmennfag, som viser mange firere, femmere og en sekser. Karakteren norsk er imidlertid på to, men dette faget har kvinnen klart å ta opp igjen da hun gikk på skole i Honningsvåg i fjor.

I Honningsvåg hadde hun og datteren det helt fint, ifølge kvinnen. Datteren gikk i barnehage, mens hun selv gikk på skole. Problemene startet da barnevernet var på besøk og fikk se standarden på leiligheten de bodde i.

– De sa at jeg ikke fikk bo der med lillejenta mi, og dermed ble det til at jeg fikk meg en ny leilighet. Men dessverre ble den utsatt for vannskade, så vi måtte flytte ut. Da var det ikke flere leiligheter igjen i Honningsvåg som jeg hadde råd til, sier kvinnen.

Frastjålet klærne

Kvinnen har alltid hatt et godt forhold til barnevernet, og hun sier at barnevernet aldri har tvilt på omsorgsevnen hennes. Ikke før nå.

– Jeg vet at barnevernet i Alta har sendt bekymringsmelding til barnevernet i Honningsvåg om at jeg bor på campingen. Først ville de at jeg skulle si fra meg omsorgen permament, men etter et møte med dem i forrige uke, fikk jeg heldigvis gjennomslag for at vi fortsetter den midlertidige omsorgen. Men det haster nå, sier hun.

Kvinnen er dypt fortvilet og tar til tårene flere ganger i løpet av intervjuet,. Hun sier at hun skjønner at hun ikke kan bo på en campingplass, der det flyter med sosiale problemer. Selv holdt hun ikke ut mer enn noen uker før hun forlot campingplassen.

– Her nede er alt jeg har kjempet for å komme meg vekk ifra. Jeg ble frastjålet klærne fra fellesvaskeriet og dørene har jeg måttet barrikadere. Selv hjemmesykepleierne tør ikke komme alene hit ned, hevder kvinnen, når hun viser Altaposten hytta og campingplassen.

Haiket og fisket

Etter at hun flyttet ut fra campingplassen, valgte hun å reise sørover.

– I sommer har jeg fisket meg nedover Norge. Er det noe jeg er vant til, er det å ta med meg bagen og fiskestanga og bare haike meg nedover mot varmere strøk. Der er det ikke så kaldt å sove ute, sier kvinnen, som for noen uker sider fikk arbeidsavklaringspenger fra Nav. Dette er på 7.000 kroner i måneden.

– Det er jeg glad for, men jeg er fortsatt bostedsløs. Hvordan skal jeg med disse pengene både finne meg bolig i det pressede markedet som er i Alta, og samtidig ha til mat og klær.

Burde vært ufør

En to år gammel rapport fra psykologisenteret i Bodø konkluderer med at kvinnen har mindre enn 50 prosent arbeidsevne, og at hun burde vært delvis ufør.

– Jeg har søkt om uføretrygd for unge, men fikk avslag. Jeg var ett år for ung, sier kvinnen om søknaden, som skal ha blitt behandlet av Nav Finnmark.

– Med alle dine problemer, føler du at du har omsorgsevne og kan gi datteren din et godt liv?

– Ja, så klart. Det eneste jeg trenger er bolig og penger til mat. Hvis et barn får kjærlighet, og ellers har det det trenger av mat og klær, så er vel det det viktigste. Å få være hos sin egen mor.

I månedene uten penger har regningene hopet seg opp og kvinnen føler at problemene bare blir verre og verre. Hun har vondt i kroppen etter en bilulykke i sommer, der bilen hennes ble totalvrak. Nå bor hun på velvilje rundt hos perifere venner.

– Akkurat nå er jeg så heldig å få bo hos en gammel bekjent av meg, som hørte at jeg hadde problemer, sier kvinnen, som beskriver seg selv som sterk psykisk, til tross for mange tunge hendelser i livet.

Drømmer om utdannelse

Hun har en drøm om å utdanne seg til barnevernspedagog, men om hun med sine helseplager når målet, anser hun som lite trolig i dag. Nå er første steg på veien å få seg en bolig, slik at hun kan få datteren tilbake.

– Det er det eneste som betyr noe for meg. Når man ser at det planlegges å bygge moskè til flere millioner i Hammerfest, lurer man på hvordan pengene i Norge brukes. Jeg har gjort alt jeg kan for å komme meg tilbake til et ryddig liv, men jeg føler at systemet slår meg tilbake gang på gang. Jeg trodde Nav skulle hjelpe folk. I stedet føler jeg at de gjør livet vanskeligere, sier kvinnen.

Har ikke boliger å tilby

Leder for Nav Alta, Randi Østgaard, sier at de ikke har nok boliger til å dekke etterspørselen.

– Dette er noe vi har registrert over tid, sier Østgaard, som bekrefter at mange ønsker å flytte til Alta av ulike årsaker, noe som skaper større trykk på det kommunal boligmarkedet.

Østgaard sier at når folk som er i akutt bolignød kommer til Nav og ber om hjelp, så har ikke Nav andre muligheter enn å tilby campingplasser. Selv om det er alenemødre og tidligere rusmisbrukere det er snakk om.

– Nei, dessverre, sier Nav-lederen, som er kritisk til at Alta kommune fortsetter å bruke campingplasser i stedet for å bygge egne boliger.

Østgaard bemerker at flere kommunale boliger har brent det siste året, uten at nye har blitt bygget opp.

– Dette gjør situasjonen ekstra utfordrende, sier Nav-lederen.

Forsøker ha èn saksbehandler

Kvinnen Altaposten har intervjuet føler seg som en kasteball i systemet, og synes det er frustrerende med flere ulike saksbehandlere å forholde seg til. Østgaard understreker at hun ikke kan uttale seg om den konkrete saken, men sier på generelt grunnlag at etaten forsøker å benytte èn saksbehandler per bruker.

– Men dette kan være en utfording i forbindelse med fravær, sier hun.

– Vi har forsøkt å hjelpe

Leder for Nav Nordkapp, Anne Gudrun Sivertsen, sier til Altaposten at de har hjulpet kvinnen med hus.

– Hun hadde leilighet i Honningsvåg, som vi hadde ordnet til henne, sier Sivertsen.

– Men denne var ifølge kvinnen i så dårlig stand at hun ikke fikk lov å bo der med barn?

– Det kjenner jeg ikke til, sier Nav-sjefen.

Pliktig etter loven

Hun medgir at det er manko på kommunale boliger og at kommunen sliter med å skaffe husly, både til byens egne innbyggere og til nyankomne flyktninger.

– Dersom du ikke klarer å skaffe deg bolig selv, kan det bli vanskelig, fastslår Sivertsen, som likevel poengterer at kommunen plikter å skaffe bolig jamfør loven om sosiale tjenester § 27.

Prøver i det lengste

Altaposten har også vært i kontakt med barnevernstjenesten i Alta kommune, ved leder Mona Solheim.

Hun sier at barnevernet prøver i det lengste å la barn bo sammen med sine biologiske foreldre.

Alta-kontoret har ingenting med det aktuelle barnet i saken å gjøre, men Solheim svarer generelt når Altaposten spør om hvordan praksisen er i saker der foreldre har gitt fra seg omsorgen midlertidig.

– Barnevernet bestreber seg på at barnet skal kunne vokse opp hos sine biologiske foreldre. Permanent omsorgsovertakelse er ytterste konsekvens, sier Solheim.

Gradvis tilbakeføring

Når det gjelder midlertidig omsorgsoverdragelse er dette noe som kan forekomme hvis foreldrene har ting de må få på plass i livet, før de kan ha barnet hos seg. Eksempelvis å skaffe egnet bolig eller få sikret inntekten.

– Tilbakeføringen av barnet skjer som regel gradvis. Barnevernet er interessert i å hjelpe foreldrene med det de trenger hjelp til. Eksempelvis i forhold til psykiatri, legetjenester og å skaffe seg bolig.

Sterk tilknytning

I tilfeller der barnet har vært borte fra sitt hjem i mer enn to år, vil barnet kunne bli fratatt foreldrene permanent.

– Dette fordi barnet da trolig vil ha tilknyttet seg den nye familien, i så stor grad at det ikke vil være forsvarlig å flytte det hjem. Vi må tenke på barnets beste, fastholder Solheim.

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

nyheter