I løpet av sommeren har Alta museum blitt utsatt for tre hærverk. To hendelser i Hjemmeluft, og en på Isnestoften ute i fjorden. Hærverkene som er gjort, er med på å svekke kunnskapsverdien til berggunsten og ødelegger opplevelsesverdien til både nåværende og fremtidig besøkende.

I tillegg til å sette opp kameraovervåkning, ønsker museet å kutte ned vegetasjon i området. Museet arbeider også med bedre informasjon og tilrettelegging, spesielt området Apanes som også er et rekreasjonsområde. Nettopp derfor trenger folk å vite hvordan de kan bevege seg der og hva de kan og ikke kan gjøre.

Slo alarm i sommer

Alta museum har også tidligere blitt usatt for hærverk, blant annet i 2015  da en bilfigur dukket opp blant 4.000 år gamle helleristninger. Tidligere i sommer ble det også slått alarm på berget.

– Det er derfor viktig å finne alle mulige tiltak for å unngå at dette skjer igjen. Det har vært en del hærverk, og ett hærverk er ett for mye. Overvåking er derfor et tiltak vi nå vurderer og vil sette i gang så raskt som mulig, etter at de nødvendige tillatelsene er innhentet. Vi oppfordrer også alle besøkende til å passe på bergkunsten vi har i Alta, sier direktør ved Alta Museum, Harriet Hagan til Altaposten.

SETTER INN TILTAK: Direktør ved Alta Museum, Harriet Hagan har sett seg lei av hærverk ved museet. Foto: Bjarne Krogstad

– Hva tenker du om at noen bevisst ødelegger i området?

Fredet fra ende til annen

Det kanskje mange ikke er klar over, er at hele området fra øst til vest er fredet. Det betyr at å ferdes utenfor de oppsatte stiene, er strengt forbudt, og ødeleggelse av kulturområdet vil kunne straffes, i verste fall med fengselsstraff.

– Hele området er fredet. Det gjelder ikke bare fra man går ut fra museet, men hele bukta og hele veien til Apanes. Det er ikke lov til å bevege seg ut fra gangstiene, man kan ikke skade naturen, eller noe som befinner seg i den, forklarer arkeolog Ingvild Skau Mjelde.

Hele det rosa området er fredet. Foto: Alta Museum

Men det stopper ikke folk fra å gjøre inngrep i naturen. Mjelde viser flere stier som har blitt tråkket frem av besøkende, ja til og med flere dype spor som har blitt satt etter sykler.

– Hvorfor er dette så viktig?

– Under torven ligger det spor fra fortiden. Det er ikke bare helleristningene som finnes her. Vi har steinaldertufter og andre spor fra fortiden her. Når folk går av de oppmerkede stiene blir dette skadet og kan skade artefaktene fra steinaldertiden.

– Dessverre er det mange som ikke følger reglene. Omså å bare plukke bær er ikke lov innenfor fredningsområdet, sier Mjelde og presiserer:

– Fredningsbestemmelsen om ferdsel tilsier at bærplukkere må følge anvisninger om ferdsel, og eventuelt forhøre seg med museet om hva som er greit og ikke er det.

DYPE SPOR: Til tross for at hele området er fredet, har syklyster satt dyppe spor i området. Foto: Bjarne Krogstad

– Veldig trist

Flere av hærverkene har skjedd blitt utført utenfor allfarvei. Det vil si at gjerningspersonen(e) med viten har gått, i noen tilfeller, langt utenfor de oppmerkede stiene for å markere sitt besøk. Ett av de ferskeste er en fet stripe som er risset inn like ved de eldgamle helleristningene på østsiden av området.

– De har nok sittet her og hugget. Steinen lå igjen etter at de hadde vært her. Her er det heller ikke så lett med innsyn.

– Hva tenker du når du ser slikt?

– Jeg får vondt inni meg når jeg ser det. Man blir sinna og kan ikke tro at noen vil ødelegge noe så flott og verdifullt som vi har her i Alta, avslutter Mjelde.