– Slike skoletiltak strider mot all sunn fornuft, og svekker tilliten til skoleledere og kommunale organer, sier Charlotte Thingelstad, mor til to barn ved Komsa skole.

– Skal området være et avfallsanlegg eller lekeplass for barn, spør hun seg, etter at uteområdet ved Komsa skole er oversvømt med bildekk. Charlotte er ikke alene. Flere andre foreldre har vært i kontakt med Altaposten, og bedt oss belyse saken. Vi er også kjent med at bekymring får utløp på foreldrenes egen facebookgruppe.

Spesialavfall

Jan Vidar Skoglund har også barn ved Komsa skole, og støtter Thingelstad fullt ut.

ER DEKK EN MØNSTER-LEKE? Gummien i bildekk har verstingestoffer; er det i lengden trygt for unger å knø og gnage på slikt? Foto: Privat

– Bildekk er klassifisert som spesialavfall med strenge regler for avhending. Som forelder er jeg bekymret. Ikke bare for alle giftstoffene, bildekk inneholder 60 forbindelser, men også signaleffekten til våre barn. Statens undersøkelse om bruk av dempende gummimatter på lekeplasser er av eldre dato, men retningen er klar. Det er stor usikkerhet om miljøpåvirkning, men bruken anbefales ikke, sier Skoglund.

Svevestøv?

– De kommer jo skitne hjem. Det første jeg har lyst til, er å sende dem rett i dusjen, sier Charlotte. Hun minner om at dekkene har rullet i årevis på veiene, og tatt opp svevestøv og stoffer de færreste ønsker i hjemmet sitt, eller i klasserommet, som er kjent for å ikke ha den beste kvaliteten på inneklimaet i utgangspunktet, sier hun.

– Kan det virkelig være en forsvarlig lekeplass med hensyn til nærkontakten barna får med dette spesialavfallet, sier Charlotte, som også frustreres over at dekkene totalt dominerer lekearealet. Dekk er det eneste ungene kommer til å holde på med, sier hun, med særlig uro for langtidseksponering.

Svakt signal

– Vi forstår at brukte bildekk er rimelig lekeutstyr, men hvor rimelig er det hvis barna blir syke? Hvis flere får plager som astma og allergi?

Foreldrene mener bildekk i nærkontakt med barna er et dårlig miljøsignal i en tid hvor vi snakker mye om farene ved plast og mikroplast. Noen i offentlig forvaltning burde tenkt seg bedre om, mener de, i stedet for å velge løsninger som hørte hjemme på 80-tallet. Thingelstad sier at dersom skoleledelse og kommune ikke kan dokumentere at dekkene er trygge for helsen, så bør de fjernes.

Så greit ut

Leder for foreldreutvalget ved Komsa skole, Per Pedersen, sier han for ett år eller to siden fikk en henvendelse fra rektor om dekkparken. Vedlagt lå det bilder av tilsvarende dekkbruk ved en skole sørpå, og det så fint og greit ut. Etter den tid har han ikke hørt mer fra rektor.

– Dette er skoleledelsens og kommunens ansvar. Foreldreutvalget kan ikke være miljøpoliti. Jeg regnet med at når de la fram og bygde noe en slik dekkpark, så hadde de undersøkt miljøaspektene.

Fare for fastkiling?

– Jeg forutsatte at parken ikke ville inneholde helseskadelige stoffer, sier Pedersen, som har en annen bekymring knyttet til dekkene.

– Det går på den fysiske sikkerheten. Fins det en risiko for at unger kan kile seg fast i dekkene, undrer lederen, som sier det fins regler å følge i konstruering av leker for unger. Pedersen sier han planla å kontakte rektor om saken, men ville avvente til kommunen var ferdig med lekeparken.