Det handler om innføringen av «funksjonelt skille», et krav om at lokale everk ikke lengre vil kunne drifte effektivt med samkjøring av ansatte og styre der de har flere virksomheter i tillegg til å bygge og drifte strømnettet.
– Vi har ikke regnet helt konkret på hva et funksjonelt skille vil medføre av økte kostnader, men det har flere everk som i størrelse og funksjon kan sammenlignes med oss. Deres regnestykke viser økte engangskostnader på fem - seks millioner kroner, pluss betydelige økte årlige kostnader og byråkrati, sier direktør i Alta Kraftlag, Per Erik Ramstad.
Samstemte protester
Lovgivende myndighet, Stortinget, vedtok etter en omfattende høring og utredning, innføring av funksjonelt og selskapsmessig skille. Det skjedde på slutten av forrige stortingspreriode. Regjeringen reddet vedtaket i land med hjelp av Venstre, men til store protester fra Ap, SV, Senterpartiet og KrF.
Regjeringen går mot dok-8-forslaget
– Veldig skuffende, ikke minst når det kom samstemte advarsler fra distriktsenergiverkene og lokalsamfunn fra hele landet, sier Runar Sjåstad, som var fylkesordfører i Finnmark da Stortinget presset gjennom innføringen av funksjonelt skille.
I dag er Sjåstad stortingspolitiker og medlem av energikomiteen. Her applauderer han Senterpartiet som har fremmet et dok-8-forslag som kan reversere vedtaket om funksjonelt skille.
– Valget i høst satte sammen Stortinget på en annen måte enn sist. Står KrF fortsatt for en politikk der vi skal ta vare på distriktsenergiverkene og ikke innføre byråkratiserende og fordyrende restriksjoner, blir det flertall for dok-8-forslaget, påpeker stortingsrepresentanten for Ap.
Han har en helt sentral posisjon i behandlingen av Senterpartiets forslag, som betegnes som et kompromissløsning. Grensen for innføring av funksjonelt skille i EUs regelverk, og slik det til nå har vært praktisert, går ved 100.000 kunder. Vedtaket som ble gjort av Stortinget er at alle, både små og store, må innføre funksjonelt skille innen 2021, uansett kundeantall. Dok-8-forslaget innebærer selskapsmessig skille for alle, men kun funksjonelt skille for de med over 30.000 kunder. Det betyr at kun Troms Kraft i Nord-Norge vil omfattes av kravet om funksjonelt skille.
Dyrere strøm
Funksjonelt skille betyr at nettselskapet skal driftes uavhengig av annen virksomhet. Det innebærer blant annet at et selskap ikke står fritt til å ha samme styre og ledelse i konsernets selskaper.
– Det vil koste penger og gi et meningsløst byråkrati. Har man 30 ansatte og deler selskapet opp i ett nettselskap på den ene side og virksomheten for øvrig i et annet selskap med en mor på topp, sier det seg selv at egne styrer og en ledelse som ikke kan være gjennomgående i selskapene, blir byråkratiserende og fordyrende, forklarer Ramstad og legger til:
– I EU er det et slikt krav om funksjonelt skille for selskaper med mer enn 100.000 kunder, mens i Norge fant man som eneste land ut at dette kravet skulle gjelde alle selskaper uansett størrelse. EU har satt grensen på 100.000 nettopp begrunnet i at det for mindre selskaper vil bli kostbart og byråkratiserende med et slikt krav. Kostbar og byråkratisk drift ender til slutt på strømregningen hos kunden, eller i manglende investeringer i nettet.
KrF jokeren
Saksordfører Runar Sjåstad er i ferd med å bli den store helten rundt i norske kommuner som frykter for framtiden til sitt lokale everk. For bak regjeringens ønske om å stramme til regelverket på et ekstremt særnorsk nivå, lurer det mange hevder er det egentlige målet: Strukturendring.
– For meg er det i alle fall ingen tvil. Innføringen av funksjonelt skille for alle brukes for å kvitte seg med de mindre everkene. Tilbake ønsker man fusjoner og oppkjøp av everk som står for en svært viktig del av infrastruktur, og som er næringsmotorer i lokalsamfunnene. Argumentet om å stoppe kryssubsidiering er vikarierende, og høringsrunden viser at kryssubsidiering ikke er en stor utfordring, klargjør Sjåstad.
Han har sikret seg at Ap står fjellstøtt bak dok-8-forslaget og ikke lar seg bevege av de få store gigantselskapene som støtter innføringen av funksjonelt skille for alle.
– KrF er jokeren som vil avgjøre hvor denne saken ender, men jeg er optimist med tanke på de signalene jeg har fått fra partiet, påpeker Sjåstad.
– Kjempejobb
Direktøren i Alta Kraftlag sier at Ap-representanten har utmerket seg i det politiske miljøet ved sin interesse og forståelse for rollen til energiverkene i Finnmark og Nord-Troms. Han gir også Sjåstad en del av æren for at det kom fiber ut til hele Finnmark, noe energiverkene med Alta kraftlag i spissen tok ansvaret for.
– I saken om funksjonelt skille var Sjåstad en aktiv medspiller for oss mot innføring av funksjonelt skille da han satt som fylkesordfører. Jobben han nå gjør som saksordfører er ryddig og preget av godt politisk håndverk, påpeker Ramstad.
Sammen med de resterende energiverkene i Finnmark gikk Alta Kraftlag for noen dager siden ut med et felles leserinnlegg til støtte for dok-8-forslaget som Senterpartiet har fremmet.
NVE mot seg selv
En av de som har talt for innføring av funksjonelt skille for alle er NVE. Det mener Ramstad og distriktsenergiverkene er merkelig, all den tid de i egen virksomhet argumenter mot en oppdeling av NVE. Nye EU-krav krever innføring av en uavhengig reguleringsmyndighet (RME), som skal overta sentrale deler av oppgavene til NVE.
– Det skurrer når NVE skal forklare hvorfor de ikke vil ha «funksjonelt skille» mellom NVE og RME. De framhever stordriftsfordeler, sømløs bruk av kompetanse og rasjonell drift. Jeg skjønner godt NVEs argumenter, men hvorfor forstår ikke NVE de samme argumenter når de kommer fra nettbransjen? Det er påfallende at de prinsipielle holdningene til NVE ikke strekker seg lengre, men særlig overraskende er det ikke, klargjør direktøren i Alta Kraftlag og nestlederen i DistriktsEnergi, sammenslutningen av landets energiverk.