Til Altaposten er energiminister Terje Søviknes (Frp) krystallklar på at regjeringen ikke vil justere kursen i saken om innføring av funksjonelt skille.
Kan snu Stortinget etter intens jobb
– Nei, det er ikke aktuelt å støtte forslaget om at det funksjonelle skillet bare skal gjelde nettselskap med over 30.000 kunder. Siden nettvirksomheten er et naturlig monopol, kan ikke kundene selv velge nettselskap. Det er derfor et særskilt behov for å beskytte kundene. Kostnadene er i hovedsak finansiert gjennom kundenes tariffer, det vil si nettleie, og foretakene må drive og utvikle nettvirksomheten på en måte som gjør at kundene ikke betaler mer enn nødvendig.
Stopper kryssubsidiering
Energiministeren viser også til at dersom noen selskap kun får krav om selskapsmessig skille vil det fortsatt være tillatt at nettforetak inngår i et konsern med andre selskap som driver annen virksomhet.
– Et konsern kan ha insentiver til å utnytte nettforetaket i strid med regelverket om kryssubsidiering og nøytral opptreden. Det er derfor også krav om funksjonelt skille, som innebærer at nettforetaket i stor grad drives som et uavhengig selskap. Det funksjonelle skille begrenser hvem som kan ha ledende stilling i nettforetaket. Det er i tillegg forbud mot at morselskap instruerer nettselskap i den daglige driften eller ved beslutninger som gjelder utbygging av nett, påpeker Søviknes og presiserer:
– Det er nødvendig å kreve nøytralitet i styrings- og beslutningsstrukturer mellom konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet, i tillegg til et krav om selskapsmessig skille. Det funksjonelle skillet er en forutsetning for at det selskapsmessige skillet faktisk styrker nettvirksomhetens nøytralitet og gir effektiv konkurranse.
Store utfordringer
Energiministeren forklarer til Altaposten at kraftbransjen står overfor store endringer. Teknologisk utvikling, samt endrede forbruks- og produksjonsmønstre stiller nye krav til nettvirksomheten.
– Det funksjonelle skillet sikrer at foretaksledelsen fokuserer på nettvirksomheten slik at utfordringene kan håndteres til lavest mulig kostnad. Hovedformålet med kravene som ble vedtatt av Stortinget i 2016 er mer effektive og nøytrale nettselskap, slik at kundene ikke betaler høyere nettleie enn nødvendig, ikke sammenslåinger. Men kravene kan legge til rette for fornuftige sammenslåinger og en mer rasjonell nettstruktur som kommer kundene til gode. Konkurransen i markedet skal skje på like vilkår. Alle bør ha rett til å møte nøytrale nettselskap, uavhengig av hvor mange kunder nettselskapet deres har, er den klare meldingen fra Terje Søviknes før energikomiteen avgir innstilling 7. mars og dok-8-saken kommer opp i plenum 16. mars.