Ingeniørgelog Trond Jøran Nilsen i Statens vegvesen og kollegene tok søndag ettermiddagen turen i helikopter til Stokkedalen.
– Det gikk minst ett skred i løpet av natta. Mannskap i området var usikre på om det kunne komme ned mer, og da fant vi ut at vi skulle ta hengskavlene. Disse kommer vanligvis ned mens uværet pågår, hvis ikke setter de seg som regel og blir faste og stabile. Men når våren kommer og snøen blir fuktig kan de knekke opp og komme ned, og i verste fall rase over vei. Derfor ønsker vi å ta de ned raskt, mens skavlene ennå er ferske og ikke har stabilisert seg. For på våren kan det være vanskelig å forutse når skavlene eventuelt kommer ned, sier Nilsen til Altaposten.
Sennalandet er åpnet igjen
En rekke salver ble skutt med daisy-bell'en (en klokke-formet anordning som henger under helikopteret som brukes til å avfyre knallgass - hydrogen pluss oksygen) og trykkbølgene fra eksplosjonene ga resultater:
– Vi fikk utløst ganske mange skred, syv-åtte - kanskje også flere. Noen av disse var ganske store også, forteller Nilsen.
Noen av skredene kom over E6, andre stanset like over.
– Vi fikk ned det vi mente var farlig, og er godt fornøyde med aksjonen, sier Nilsen.
Han forteller at utstyret de benytter seg av, daisy-bell, fungerer på samme måte som den fastmonterte kanonen som står i Skillefjorden.
– Daisy-bell bruker vi knallgass på, hydrogen og oksygen, i Skillefjorden bruker vi propan og oksygen. Begge fungerer på samme måte. Eksplosjonen skaper en trykkbølge som slår inn i snøen, og i noen tilfeller utløser skred. De gangene vi ikke får utløst skred, så er det egentlig et svar i seg selv, sier Nilsen og sikter til at skavlene er stabile og ikke vil rase ned med det første.
– For oss er det fint å kunne gjøre dette. Det gjør noe med usikkerheten til folk, og jeg synes det er greit å kunne vise folk at vi gjør noe med det når det er stor skredfare.