Jeg leser med vantro om begeistringen i Alta over at vår kjære Bossekop nå skal bli byens nye innvandrerbydel. Den ytringsfrihet som Berit Frost så bombastisk kritiserte meg for i sitt innlegg i Altaposten 08.10. 2014, må vel i denne sammenheng sies å være av det moderate slaget, for nå blir jeg virkelig i debatthumør.
Det som SISAs «trommeslager» John H. Furu og avdelingsleder John T. Martinsen drømmer om i løpet av nettene er ikke så interessant, men at de i ren jubelrus tar seg den frekkhet å kalle vår kjære bydel Bossekop «Lille Grünerløkka» er faktisk en ren provokasjon. De ikke bare utfordrer innbyggernes følelser, men de tråkker på bydelboernes kjærlighet til sitt hjemsted. Det får sannelig være grenser for hva bydelens innbyggere skal være tvunget til å finne seg i på bekostning av enkelte menneskers naive holdninger til ett av vårt lands aller største problemer siden andre verdenskrig.
Dette bør også gi Berit Frost flere våkenetter enn de bekymringer som kom til uttrykk i mitt innlegg i Altaposten 06.10.14. Jeg har hele tiden forholdt meg til realitetene når jeg har kommentert asyl – og innvandringspolitikk i vårt land, noe jeg også vil fortsette med så lenge jeg er i stand til å sette ord på mine følelser. Dersom det i tillegg kommer et asylmottak på motsatt side av E6 kan jeg i hvertfall på egne vegne love at ingen argumentasjon skal forbli uprøvd for å hindre en slik etablering.
Aksel E. Johansen