Under politiets årlige presentasjon av politistatistikken for Finnmark, valgte politimester Ellen Katrine Hætta å bruke godt med tid på samfunnets yngste ofre. Hun mener nemlig barna i hennes distrikt Finnmark ikke får den behandlingen de fortjener i etterkant av alvorlige hendelser.

– Det er på grensen til uverdig, det barna som bor i Finnmark og familiene deres utsettes for.

Lang reise, uten mor og far

Budskapet gjentok hun i intervju med Altaposten etter pressekonferansen. Det Hætta sikter til er det faktum at en rekke barn som har vært utsatt for eller vært vitne til alvorlige hendelser i dag sendes den lange veien fra Finnmark til Tromsø, for å bli avhørt ved barnehuset her. Hætta slår fast at kompetansen ved barnehuset i Tromsø er god, og at oppfølgingen barna får der er god. Men likevel er den samlede behandlingen barna får uverdig:

– Barna fra Finnmark må reise opp mot en strekning tilsvarende Kristiansand-Trondheim for å komme seg til barnehuset i Tromsø. Det er en stor bekymring. Vi snakker om en formidabel avstand, sa Hætta.

Bedre blir det ikke at reisen i mange tilfeller må tas uten den trygge støtten barna skal kunne forvente å få fra mamma eller pappa.

– Mor, far eller begge kan være mistenkte i saken. Da må barnet ta reisen fra Finnmark til Tromsø sammen med en annen. Dette kan være en ansatt i barnehagen, eller en lærer barnet kjenner – hvem som blir følgeperson er ofte usikkert av flere årsaker. Reisen er lang, kanskje må de overnatte i Tromsø, og vi vet alle at vær og vind kan innstille fly og stenge veier. Jeg mener vi skal hjelpe ungene og ta vare på dem på en best mulig måte, ikke legge en ekstra belastning både på dem og på familiene deres ved å sende dem ut på en lang reise, sier Hætta til Altaposten.

Politistatistikken viser at Finnmark ligger på topp hva angår «tilrettelagte avhør».

– Vi hadde 169 tilrettelagte avhør i fjor. 12 av 1.000 barn i Finnmark måtte altså sendes til Tromsø for å avhøres i fjor. Landsgjennomsnittet er for øvrig 6 av 1.000 barn.

Hætta sier til Altaposten at hun informert om både tall og geografi, samt spilt inn ønsket for både politidirektoratet (POD) og for tidligere justisminister Anders Anundsen (Frp).

– Jeg tror POD begynner å forstå behovet, men det er fortsatt vanskelig å få forståelse for geografien og utfordringene med å reise så langt, særlig vinterstid. Da jeg la saken fram for vår forrige justisminister var han positiv til dette, han sa han så utfordringene og skjønte behovet veldig godt, ikke minst når jeg illustrerte hvor mange avhør vi har sammenlignet med andre regioner. Men så gikk han jo dessverre av...

Til Altaposten sier Hætta at det er tatt en rekke grep internt i Finnmarks-politiet, som hun mener i seg selv viser at fylkets politi bryr seg om barna.

– Når politiet kommer til en hendelse i et bolighus, så har de ikke lov til å gå inn i denne uten å legge merke til hvilke sko som står i gangen, hvilke jakker som henger på knaggen og slikt. De skal automatisk se etter spor som kan si om det er barn i huset. Og er det barn i huset, så skal politibetjentene finne barna, de skal snakke med dem og «se» dem. Ungene skal oppleve at politiet er der for dem når de uforskyldt er havnet i en vanskelig situasjon.

Hætta bekrefter at det inntil nylig ikke var slik.

– Det har tidligere vært forbundet med en slags «mystikk» å snakke med barn. Kun de med spesialutdanning skulle avhøre barn. Nå sier vi at når vi kommer til et åsted så er det ikke snakk om å starte avhør, det handler om å se ungene og ta dem på alvor.

– Hvordan responderer barna på dette?

– Vi opplever at de blir tryggere. Alle unger har en oppfatning av at politiet er en tøft og bra. Håpet vårt er at ungene også skjønner at politiet er der for å hjelpe, at vi er noen man kan gå til når man har det tungt og vanskelig.